Norges Judoforbund

NJF tekst
Skriv ut artikkel

Dommerrapport Europacup Helsingborg

Årets SWOP var denne gangen lagt til Helsingborg, sør i Sverige. Med København som offisiell flyplass ble det fly og ikke bil denne gangen.

FOTO: Thom Hallum

FOTO: Thom Hallum

FOTO: Thom Hallum

FOTO: Thom Hallum

Fra København ble det tog videre til Helsingborg som tok en time. Vel fremme i København var det meningen at jeg skulle bli møtt av arrangøren og få togbilletter videre til Helsingborg. Jeg fant ingen, ruslet litt rundt, ringte en svensk dommerkollega som ikke visste mer enn at arrangøren skulle være der, traff en tysk dommerkollega med samme problem som meg naturlig vis, ruslet litt mer rundt, ned på tog perrongen.

Fortsatt ingen fra arrangøren å se. Opp igjen til ankomstområdet og der kom det jammen en fra arrangørstaben løpende. Vi sa navnene våre og hvor vi kom fra, men vi sto ikke på noen liste. Faktisk sto det ingen dommere på listen, men det ordnet seg likevel, og med billett i hånd var vi på perrongen 1 minutt før toget til Helsingborg kom- eller gikk, alt etter som hvordan man velger å se det.

Vi ble heller ikke møtt på stasjonen i Helsingborg, men siden jeg hadde sjekket kartet før jeg dro var det en enkel sak å finne hotellet. Min tyske kollega var litt oppgitt over ikke å bli møtt noe sted, for han hadde ikke sjekket hverken kart eller beliggenhet.

Akkreditering og dommermøte skulle være i Helsingborg Arena. Akkrediteringen skulle være ferdig kl. 18.00, og dommermøtet begynte kl. 19.00. Noen andre dommere vi traff fortalte at det skulle gå en buss kl. 18.30 til dommermøtet, men det ble for sent i forhold til akkrediteringen. Jeg skiftet og bestemte meg for å gå til hallen, noe som gikk greit og tok ca.15 minutter.

Traff Marie Thue Holm der også, en av våre 2 norske utøvere (den andre var Vidar Skretting), begge Oslo JK. Akkrediteringen gikk greit, og jeg måtte jo bare spørre om dette med transport frem og tilbake til hotellet. Da fikk jeg vite at det gikk shuttlebuss fra begge hotellene hvert 20 min, de hadde bare ikke informert de som sto i resepsjonen på hotellet (det hadde kommet opp et skilt om dette på hotellet før dommerbussen gikk kl. 18.30).

Helsingborg Arena er en flott, nei en fantastisk hall. Lys, luftig, høyt under taket, 4 storskjermer i taket og 3 matter i blått og gult. Dette så meget bra ut.

Dommermøte
Dommermøtet ble ledet av Metin Ozkan fra Tyrkia og Vasily Smolin fra Russland som var representanter fra EJUs dommerkommisjon. Sistnevnte er kjent for våre hjemlige dommere som to ganger gjest på vårt eget fagseminar. Det sedvanlige oppropet som alltid starter disse dommermøtene viste at det var 30 dommere fra 14 nasjoner, noe som gir 10 dommere per matte. Så mange dommere har jeg aldri dømt med tidligere og det ble litt luksusfølelse.

Smolin startet den tekniske gjennomgangen, og det er ikke helt lett å gjengi høydepunktene, men her er et forsøk på høydepunktene.

For det første la Smolin vekt på at de ønsket en positiv, dynamisk judo:•La utøverne jobbe både i tachi- waza og ne- waza og ha is i magen slik at aksjonen er ferdig før det sies matte, selv når utøverne er utenfor kampområdet.

Når Smolin ga ordet til Ozkan sa han (Ozkan) i en spøkefull tone at det var ikke mye å si etter at Smolin hadde oppsummert hele regelboka. Allikevel kunne han nevne to ting:•Scoringer, og straffer. (Det enkle er ofte det beste)

En annen ting han nevnte som er viktig å ta med seg: Assistentdommerne må ikke reagere bare på feil scoringer, men også straffer.

Lørdag 25/10, dommermøte og første kampdag
Dommermøtet startet kl. 09.30. Det var hovedsakelig mattefordeling og trening i bruk av Care-systemet som sto på planen. Jeg havnet på matte 2 med damer 52 kg, 2 puljer av 63 og herrer 66 kg. Startet allerede dagens første kamp som mattedommer, og hadde ikke min neste kamp i midten før etter nærmere to timer. Hadde vel en 6- 7 kamper som mattedommer, og noen flere, kanskje det dobbelte, som assistentdommer i løpet av dagen.

Vi hadde fått vite på dommermøtet at vi skulle følge med på scoringstavlene, men allerede i min første kamp som assistentdommer ble det noe kluss med tavlene. Under kampen hadde vi en hvit waza- ari, som på et eller annet merkelig vis hadde blitt til blå på scoringstavlene når kampen var slutt, og seier ble gitt til feil utøver. Det ble selvfølgelig gjort om, og i ettertid fikk vi vite at scoringen var gitt til rett utøver, men det ble endret på tavlene uten at vi oppdaget det. Kommisjonen ga oss grei beskjed: «Pay attention!», som oversatt blir til «Følg med!».

Som assistentdommere følte vi at vi hadde gjort en feil, men det viste seg at sekretariatet hadde endret scoringen på egen hånd uten at vi var oppmerksomme på det, scoringen var rett satt i utgangspunktet. Ikke bra uansett.

Så gikk det helt greit en stund, men jeg hadde en kamp hvor hvit utøver ledet med en Waza-ari. Han kaster så en vakker seoi-nage med både hurtighet og kraft, hvor jeg ser hele ryggen på motstanderen i en yuko-landing (rett på siden). Jeg trekker allikevel scoringen opp til Waza-ari (awasete-Ippon) nettopp pga. helhetsinntrykket. Når jeg kommer av matta får jeg beskjed om at det hadde vært bedre å dømme Ippon fordi hele teknikken sier Ippon (Super Ippon), som egentlig ikke eksisterer. Jeg så nok ut som et spørsmålstegn etter den tilbakemeldingen. Det er så 2013 liksom…

Jeg var ikke helt fornøyd med egen dømming etter de innledende rundene, og hadde bange anelser før finalerundene. Det var tross alt 29 andre dommere å kjempe med om finaleplassene. Jeg var med i finalerundene og ble selvfølgelig positivt overrasket over dette. Da var nok jobben jeg hadde gjort i løpet av dagen bedre enn det jeg syntes selv.

I finalerundene fikk jeg bronsefinale som assistentdommer i både damer 48 og 57 kg. i tillegg til en bronsefinale som mattedommer i herrer 73 kg. , som for øvrig ble avgjort på en nydelig Ippon. I tillegg var jeg assistentdommer i finale damer 52 kg. og avslutningsvis damer 63 kg med to svenske utøvere. De svenske utøverne er ikke bare er på topp i verden og på samme landslag (den tredje svenske i samme klasse tapte sin bronsefinale), alle er i finaler i European Open (WC) og Grand Prix- turneringer, de er også fra samme klubb. Det ble en slitekamp som dessverre gikk til Golden Score som til slutt ble avgjort på straff. Det var ikke noe godt resultat, men dessverre ikke til å unngå i denne kampen.

Søndag 26/ 10, dommermøte og den «vanskelige» dag 2.
Våknet for tidlig etter vintertid, helt tett i hodet, sår i brystet, nesten ikke stemme og kunne raskt konstatere at høstens første forkjølelse satt som spikret. Jeg tenkte en stund på et ord som begynner på F, men tok et par piller som tok brodden av det verste. Jeg håpet i det lengste at det i det minste skulle få meg gjennom de innledende rundene.

På dommermøtet ble det sagt at kommisjonen var generelt sett fornøyd med dømmingen lørdag, noe som også gjenspeilet seg med lite klager fra trenerne. Noe var det, men ved bruk av Care- systemet aksepterte de avgjørelsen som var tatt på matta.

Smolin fulgte opp med at det er viktig at dommerne også forbereder seg slik utøverne gjør: Trene, trene og dømme mye.

Når det gjaldt tilbakemelding på dømmingen gjentok mange punkter seg (Smolin):

Ozkan på sin side var nesten like presis som på fredagen, med et par tillegg:

Vel, det var bare å forberede seg til kampene. På min matte hadde vi damer 70 kg. og herrer 90 kg. Brukbare vektklasser med andre ord.

Det er ikke så mye å skrive om, jeg hadde 3 kamper som mattedommer, alle i damer 70 kg, og kanskje det dobbelte som assistent i begge kategorier. Hadde en korrigering fra yuko til waza-ari, men det var av mindre betydning. Dagen var kort, og på min matte var vi ferdige ca. kl. 12.30 med de innledende rundene. Finalene startet kl. 14.10 og håpet var jo der, men det ble ikke min tur i finalene denne dagen. Ærlig talt var det greit formen tatt i betraktning, og det ble å vente på møtet etter stevnet hvor nå også klassifiseringen finner sted.

På møtet kom både EJU President Sergey Soloveychik og den svenske Presidenten Alf Tornberg for å takke dommerne for en god jobb. EJU presidenten var der for å inspisere hallen fordi Sverige har søkt om EM for veteraner i 2016. Selv tror jeg ikke han har mye å klage på.

Så var turen kommet til tilbakemeldingene for selve stevnet. Kommisjonen synes dømmingen var bedre på søndag enn på lørdag. Grunnen til det var selvfølgelig en time ekstra natt i tillegg til en mye kortere dag på matta. Det ble ikke nevnt mye, annet enn at det igjen ble poengtert at det var viktig å forberede seg som dommer, trene og dømme mye. Det ble poengtert at det var dommere som ikke hadde klassifisering for inneværende år, og det ble lagt vekt på at det blir for lite dømming til å utvikle seg. EJU anbefaler selv minimum 3-4 stevner i løpet av året.

Selv fikk jeg en B-klassifisering og var fornøyd med det. Nå endres klassifiseringen fra nyttår, og EJU går samme vei som IJF med numerisk klassifisering fra 10 og nedover. Det ble gjort et poeng i at det enda ikke er noen som har fått 10, men for oss her hjemme er det kanskje viktigere å vite hvilket innslagspunkt de setter for European Open (WC), som per i dag er det høyeste nivået vi selv kan melde oss til. I dag er kravet en B-klassifisering. Det ble sagt at Forbundene får tilsendt den numeriske verdien av dagens bokstav-klassifisering, men om det skjer ved nyttår eller ved periodens utløp (som regel før Sr. EM) er uvisst. Det bestemmes av kongressen som avholdes i slutten av november.

Mvh.
Thom Hallum
Internasjonal dommer


Publisert 30. oktober 2014, kl. 16:29 (sist oppdatert: 21. november 2014, kl. 16:44) av Kristoffer Halmøy

Legg igjen en kommentar