Arild Maka har representert Norge som dommer ved to internasjonale stevner i januar; Reykjavik Open og Belgian Ladies Open. Dette er ett ledd i hans oppkjøring til kontinental dommerlisens. Dette er hans rapport.
Reykjavik Open 2017
Flyreisen fra Stavanger via Oslo til Reykjavik gikk ihht planen. På flyplassen ble jeg møtt av arrangørs utsendte sjåfør som skulle hente Hermann Hermansen og undertegnede. På vei til hotellet fikk vi vite at vi først skulle en tur innom dojoen. Ved ankomst fikk Hermann vite at han skulle veies inn med det samme. Dette var han nok ikke helt forberedt på, men fikk et nytt og positivt syn på Island da de uten problem aksepterte 2-3 kg overvekt.
Etter innveiing ble vi kjørt videre til hotellet. Store deler av ettermiddagen og kvelden ble tilbrakt på hotellrommet med IJF dommerseminar på Youtube som underholdning. Det som overrasker mest på videoen er hvordan delegatene må ha ting inn med teskje. Selv etter at et punkt er forklart godt flere ganger, så kommer samme spørsmål opp igjen.
Det er noe spennende å dømme utenlands rett etter at nye regler er innført. Etter erfaring fra tidligere regelendringer kommer det utdypende fortolkninger etter hvert internasjonalt stevne. Denne gangen må en forholde seg til IJF-seminaret og ingenting annet. Det vil derfor bli spennende å se hvordan utøverne justerer taktikk iht endringene, og ikke minst om de utnytter sjansen til å ta grep under beltet for å forhindre et godt angrep fra motstanderen.
Lørdag morgen ble alle deltakere på hotellet hentet i minibuss og kjørt de 600 meterne til stevnehallen. Like etter ankomst ble det dommermøte for de 7 dommerne som hadde ankommet. Dommermøtet var gjort unna ganske fort. Bortsett i fra dommerfordeling ble det bare konstatert at vi skulle dømme etter de nye IJF-reglene. Etter hvert dukket det opp et par dommere til slik at det ble 5 på min matte og 4 på matte 1. 3 av disse dømte dog ikke som mattedommere, så vi var kun 3 som roterte ute på matta.
De innledende kampene pågikk fra kl 10:00 til 13:00. Deretter var det pause frem til 14:30. Da ble mattearealet bygd om til kun en matte og det meste av sikkerhetssonen ble fylt opp med reklameplakater. Under semifinaler og finaler så var det live TV-sendinger. Dette gir selvsagt et ekstra press på dommeren.
De nye reglene gir utøverne litt bedre tid til å forberede et angrep med unormale grep. Hvor lang tid en skal tillate er fremdeles noe diffust. Men jeg følte ikke dette som et problem. I det store og hele så har en utøver 3 muligheter med et ulovlig grep: A) bruke det konstruktivt, B) være passiv, C) bruke det defensivt. Ved aktiv og progressiv bruk vil det fort føre til et kastforsøk. Alt annet vil som før gi shido ganske umiddelbart. Det ble nok noen færre shidoer enn tidligere, men stort sett føler jeg at reglene er justert iht praksis de siste årene. I stor grad har utøvere fått lov til å bruke noen sekunder på å forberede et angrep etter at de har tatt grep.
CARE-systemet som ble brukt var Beyond TV. Jeg har selv lastet dette ned og brukt det i ca 4 år, men det virker ikke slik det skal. Her virket det enda dårligere enn det jeg får til hjemme. De hadde satt opp begge kameraene på samme skjerm og det viste seg etter hvert at du fikk situasjonen i reprise etter 5 sekunder, men å spole i ettertid var tilnærmet umulig. Om ikke annet, så slapp en å bruke tid på å se videoen om igjen mange ganger.
Under finalene var det kun 5 dommere som ble tatt ut til å dømme. Jeg var en av dem, og vi roterte slik at det ble 4 kamper på kant og 2 som mattedommer. Dette gikk faktisk nøyaktig opp slik at alle fikk 6 innledende kamper og 6 finalekamper. Noe uvanlig så ble de tyngste klassene kjørt først og de letteste dameklassene helt til slutt. Selv fikk jeg begge bronsefinalene i H -60 kg og finalene i D -63 kg og D -57 kg. Kampene gikk stort sett greit, bortsett i fra et kast i den siste finalen. Der var det en samtidig teknikk hvor en måtte finstudere dommervideoen for å se hvem som hadde teknikken inne. Alternativt kunne en latt være å gi noen scoring. Senere på kvelden snakket jeg med den ene jenta og de hadde begge vært enig med resultatet vi kom frem til.
Om kvelden var alle utenlandske deltakere og lagledere invitert på middag. I tillegg kunne alle bestille det de selv ville i baren utover kvelden. Selv om transporten til restauranten var 40 minutter forsinket, så gikk resten etter planen. Litt senere på kvelden fikk jeg vite av arrangør at de hadde betalt hotellrommet mitt, og jeg fikk en billett til flybussen. Så min eneste utgift på Island ble dermed middag fredag kveld. Med en så velvillig arrangør ser jeg ikke bort i fra at jeg også tar turen ved neste korsvei.
Åpent Belgian Ladies Open
Arrangørene av åpent belgisk var meget velvillige, men jeg følte vel at informasjonen jeg fikk var noe begrenset. Svaret jeg fikk var mer eller mindre at «all will be organized». Så da jeg ankom flyplassen i Luxembourg, var jeg noe usikker på veien videre.
På flyplassen møtte jeg Sofie Damberg fra Sverige. Hun hadde fått vite at vi begge skulle plukkes opp en time senere. Selv fikk jeg mail om dette rett etter at vi var hentet. Etter 40 minutter tok vi en liten tur innom stevnehallen før klubbens leder kjørte oss videre til hotellet. Der spiste vi middag før vi inntok horisontalen.
Ved frokost lørdag morgen fikk vi transport til hallen med dommere fra Nederland. På dommermøtet deltok også sekretariatet i tillegg til de 30 dommerne. Her var det full gjennomgang av de nye reglene både på fransk, tysk og engelsk. Møtet tok derfor litt tid. Ellers fikk vi vite at det ikke var noen radiokommunikasjon, så vi måtte vise tegn på vanlig måte. Det ble også poengtert at under finalene måtte vi vente til alle mattene var klare og finalistene var introdusert før vi startet kampen.
Kampene foregikk på 5 matter på 7×7 meter og 3 meter sikkerhetssoner. Rett utenfor sikkerhetssone var det løse gjerder av jern. Jeg følte vel at disse stod litt for nære mattene. Førstehjelp var smart plassert slik at de hadde kort vei til alle mattene. Coachene satt på hver sin side av sekretariatet og dommerbordet. Dette ble til tider noe slitsomt. Rundt oss var også alle utøverne som skulle gå kamper. Ellers var alle i sekretariatet uniformert på linje med dommere. Sannsynligvis var de også sertifiserte ettersom alle gikk med jakkemerke «Timekeeper» som ellers var likt merket de belgiske dommerne brukte.
Kampsystemet som ble brukt i alle klasser var forpuljer der de 2 beste i hver forpulje gikk videre til cupsystem med enkel rekvalifisering. Med 120 utøvere på lørdag i U-21 og 251 utøvere på søndag i SR, så ble det en del kamper. I den største klassen, D -63 kg, var det 55 utøvere og 16 forpuljer. Med 3-4 i hver forpulje fikk således alle 2-3 innledende kamper før 32 utøvere gikk videre. Som bildet viser ble annonseringen av kamper gjort helt manuelt. De hang opp lapper med navn for de 3 neste kampene, og etter hver kamp måtte lappene justeres opp en linje.
Det var med ca. 20 utøvere fra Japan, og ellers mange fra Cuba, USA og resten av Europa. Det var derfor mye fin judo å se.
På lørdag var jeg på team med 2 belgiere, og vi var relativt enige om det meste. Vi skulle i utgangspunktet bytte team etter 30 minutter, men byttet ble først foretatt etter at alle hadde vært mattedommer 2 ganger hver, så i praksis ble det gjerne 40 minutter før vi fikk pause.
På lørdag ble de forskjellige mattene litt forskjellig ferdige, så vi hadde 1-2 timers pause før finalene. I finalene fikk jeg 2 kamper på matta og en på kant. Første kamp, en bronsefinale, endte med Ippon etter 30 sekunder. Kamp 2 satt jeg på kant, og også den var over i løpet av et halvt minutt, men denne gang etter en kveling. Siste kamp var jeg mattedommer i en finale mellom 2 franske utøvere. Også her kom det en klar Ippon etter relativt kort tid.
Rett etter finalene ble vi geleidet inn i baren for øl og andre forfriskninger. Ikke lenge etterpå ble vi vist videre inn i et tilstøtende rom der det var satt frem litt småretter og drikke. Klubbens leder holdt en liten tale og takket oss alle for jobben vi hadde gjort. Det meste foregikk på fransk, så det var bare å klappe når de andre klappet. Kvelden ble avsluttet med felles middag på hotellet for dommere og stevneledelse.
På søndagens dommermøte ble følgende tatt opp:
- Coachene var fornøyde med hvordan dommerne tolket de nye reglene
- Vi må være mer obs på negativ judo. Ved unormale grep må det være progresjon, hvis ikke skal vi dømme shido.
- Vi må være mer obs på kanten. Går uke ut selv, eller blir hun dyttet?
- Vi må straffe spark, tori må ha god kumi kata, og feiinger må gjøres med fotsålen.
- Vis riktig tegn ved straff, både utøver og publikum vil vite hvorfor utøveren ble straffet.
- Reis deg opp hvis mattedommer ikke ser deg.
- Følg med på utøverne etter Matte.
- Dommerne må bevege seg, ikke stå i startposisjon og se «hele kampen»
- Minnet også om at finalene skulle starte samtidig. Det glippet hos enkelte dagen før.
På søndagen kom jeg i et nytt team med ei jente fra Belgia og en nederlender. Nederlenderen var etter min mening litt for skråsikker og overbeviste lett jenta fra Belgia. Etter litt tilpassing ble vi stort sett enige om dømmingen utover dagen. Det var dog en situasjon der jeg mener han tok feil. En kamp endte med kveling, men uke slo først av etter tidssignalet. Jeg mener dette ikke skulle bli Ippon, men ble nedstemt. Treneren ble rimelig forbannet og gikk bort til hoveddommeren for å få omgjort resultatet, men ble avvist. Ettersom hoveddommer ikke kunne et ord engelsk, så følte jeg det var lite jeg kunne gjøre for å rette opp feilen.
På oversikten som ble hengt opp søndag morgen så det ut til at de innledende kampene skulle være ferdige kl. 13:30 på vår matte. Men vår klasse dro ut til ca. kl. 15:00, og etterpå kom det rekvalifiseringer fra de andre mattene. Finalene skulle også denne dagen begynne kl. 17:00, men kl. 17:05 kom det opp en ny klasse med 32 kamper i rekvalifisering D-78 kg. Heldigvis ble halvparten overført til en annen matte, så vi var ferdige ca. 18:15. Så var det 10 minutters pause før en times tid med finalekamper.
Sofie og jeg avsluttet dagen med middag på hotellet før vi tok en tidlig kveld. Jeg for min del skulle ta fly kl. 06:00 og ble hentet av stevneleder klokken halv fem natt til mandag.
Arild Maka
