Norges Judoforbund

NJF tekst
Skriv ut artikkel

Dommerrapport fra Sörmlandsträffen og SWOP

Dommerrapport fra Arild Maka: For første gang valgte jeg å ta turen til Oxelösund for å dømme Sörmlandstreffen og SWOP for veteraner. Iht innbydelsen skulle Sörmlandsträffen avvikles på lørdag og veteranstevnet på søndag.

Fra Sörmländstreffen. FOTO: Arild Maka

Etter ca 13 timer og nesten 1000 km i bil ankom jeg hotellet i Nykjöping ca. kl 22:30 fredag kveld. Da var det bare å stupe i seng for å være klar til stevnet lørdag morgen.

Fra hotellet var det et snaut kvarter å kjøre inn Oxelösund og Ramdalens Sportshall der stevnene skulle avvikles. Etter litt rekognosering finner jeg sofakroken i dojoen der dommermøtet skal være. Etter hvert dukker det opp 15 dommere til. Mario er dagens hoveddommer, og blir noe overrasket over å se meg. Arrangør har ikke informert ham om at jeg kommer. Men en annen dommer har meldt avbud, så jeg kommer på matte 2 med bl a Mario. Der blir vi to team, mens de to andre mattene må klare seg med kun 5 dommere.

Dommermøtet blir relativt kort. Foruten mattefordeling så bruker Mario 1 minutt på essensen i de nye reglene. Alle har dømt tidligere i år, så en lengre gjennomgang er ikke nødvendig. Mario presiserer at med unormalt grep (pistolgrep, tak i beltet etc), så må angrepet komme umiddelbart.

Rett før stevnestart ble det ett minutts stillhet pga terrorhandlingen i Stockholm dagen før.

Stevnet gikk på 3 matter på 7×7 meter. Sikker-hetssonen var kun på 3 meter, og det gikk derfor noe hardt ut over sekretariatbordet et par ganger.

Jeg vet ikke helt hva som hadde skjedd, men noe CARE-system kom i hvert fall ikke fram til hallen. Det virket som om alle trodde noen andre skulle ha det med. Dømmingen ble derfor avviklet med kantdommere sittende på matten.

På vår matte dømte hvert team en halv time hver. Det gjorde vi uten stopp fra 09:40 til 17:30. Finalene gikk fortløpende, og premieutdeling for de yngste foregikk på matte 1 mens kampene fortsatte på matte 2 og 3.

På vår matte begynte vi med U-21, og utover dagen ble det en salig blanding av alt fra U-15 til veteraner. Det viste seg nemlig at det var påmeldt en del færre enn forventet på stevnene slik at de rakk å gjennomføre alt på en dag. Utøverne kom fra 50 klubber, og de var fordelt på 5 land (SWE, FIN, NED, GER og FRA).

Målet med deltakelsen for min del var mengdetrening. Få dømme mange kamper og få mest mulig rutine i kropp og hode. Og uten et CARE-system, så nytter det ikke å lene seg tilbake. Så selv om det ikke ble noe stevne på søndag, så var målet med reisen nådd.

Etter stevnet så er det 2 ting som jeg ser dommerne er noe uenige om. Det ene er overgang fra Ne-waza til Tachi-waza. Når bør en dømme matte, og når skal kampen fortsette uten matte? Når skal en anse utøverne i Tachi-waza og godkjenne kast, og når skal en anse teknikken som noe som skjer i Ne-waza, eller på vei opp fra Ne-waza? Det andre er spark. Jeg så mange forskjellige tolkninger av shido for spark. Her tror jeg ikke svenskene er mye dårligere enn oss. Tror også vi må klargjøre hvor grensen går mellom ulovlig spark og lovlig forsøk på feiing.

Vi hadde en situasjon der uke lå på mage, og tori prøvde en ude garami på vedkommende. Problemet var bare at tori ikke holdt fast overarmen noe sted og hadde i praksis et skulderbend slik vi dommere tolket det. Det var også tydelig at uke fikk vondt i skulderen. Veteranen fikk dermed judopause resten av dagen.

Etter stevnet ble det noen timer på hotellet før jeg kjørte 8 timer «hjem» til Dokka for å besøke min mor.

Arild Maka


Publisert 24. april 2017, kl. 16:14 (sist oppdatert: 24. april 2017, kl. 16:14) av Stine Lastein

Legg igjen en kommentar