Norges Judoforbund

NJF tekst
Skriv ut artikkel

Dommerrapport Swedish Open Jr 2015

Les rapport fra Lars Archer Lauritzen. Fredag 25. september var det avreise fra Larvik for å sette nesa mot Sverige, for deltagelse som Dommer på Swedish Open Jr.

Dommerne er klare for SWOP jr.

Dommerne er klare for SWOP jr.

Lars Archer Lauritzen i sitt første internasjonale stevne som dommer

Lars Archer Lauritzen i sitt første internasjonale stevne som dommer

Jeg fikk beskjed om uttaket av DK via telefon noen uker tidligere, så man kan trygt si jeg hadde hatt tid til å bli spent. Dette stevnet er mitt første utenlands, og heldigvis var Ippon-Cup bare et par uker tidligere, slik at det ble tid til å få frisket opp dømmingen.

Jeg hadde avtalt å møte min kollega Svenja på Gardermoen, hun har dømt på dette stevnet tidligere og det er kjekt reise sammen med noen som vet hvor man skal.

Reisen videre gikk ukomplisert for seg, bortsett fra at vi bommet på de fleste kollektivavgangene, slik at vi brukte lang tid på å komme frem til hotellet. Rett etter innsjekk traff vi noen svenske dommerkollegaer som inviterte oss med ut for å spise. Det ble et hyggelig måltid, og tilbake på hotellet påtraff vi Thom Hallum som var i ferd med å sjekke inn.

Stevnestart var klokken 09, og dommermøtet var satt til en halv time før kampstart. Det var dommere fra Sverige, Norge, Tyskland, Finland og Nederland. Man kan trygt si nervene mine kom kjapt, da det var en gjeng med mye erfaring jeg skulle dømme sammen med. Det var satt opp fire kamparealer, så allerede der fikk jeg følelsen av at dette var et større stevne enn hva jeg var vandt til.

Hoveddommer var Mario D’Allesandro, med bistand fra Christer Løfgren, begge IJF-A. De informerte om fokuspunktene for dagen. De mente at dommerne har et stort ansvar for hvordan utøverne opptrer på matta, iogmed det er relativt unge utøvere. Vi fikk beskjed om å straffe til rett tid, hver gang, altså være konsekvente. En utøvere skal forvente den samme tolkningen uavhengig av hvilken matte man går på. Uttråkk er også svært viktig å straffe, da en Shido nå kan være avgjørende. Det siste de tok opp var at assistentdommerne skal se kampen LIVE, ikke via PC-en, dvs. at ”care”systemet kun skal brukes hvis man er i tvil, og da ved kun å kaste et blikk ned for å se landing.

Jeg fikk utdelt matte 2, i Team med Christer som min veileder. Vi var seks dommere på matta, da fra Sverige, Norge, Finland og Tyskland. Spennende og kun å kommunisere dømming på engelsk. Litt utfordrende, da språkkunnskapene til enkelte av mine kollegaer var varierende.

Jeg fikk de første kampene for dagen, og jeg tror nervene tok meg, for jeg fremsto ikke som en erfaren dommer akkurat. Jeg kom ikke ordentlig inn i kampene, var på etterskudd, og gav en del feil scoringer. Jeg fikk flere gode råd og tips fra Thom, som hadde observert meg, og etter dette fant jeg roen og fikk litt mer flyt i dømmingen. Før U21, var det finaler i U18, og man kan trygt si jeg ble positivt overrasket da jeg fikk finalen i -81 på kant. En kamp som var jevn, men ble avgjort på Ippon etter ca 2minutter.

Vi fortsatte i samme team i U21, og etter nok en samtale med min ”Yoda” for dagen, Thom Hallum, følte jeg at jeg fikk korrigert meg en god del, og løftet dømmingen min. Min mattesjef Christer sa seg godt fornøyd med min innsats, og selv satt jeg igjen med følelsen av at fremover er det mengdetrening som gjelder for å klare å bli bedre.

Dommermøtet etter stevnet gikk relativt kjapt. Fokus på straffer er ekstremt viktig, og det er viktig å huske på at man jobber sammen som Team. Ved Hansokumake for grep under belte, eller handling mot Judoens ånd, skal alltid kommisjonen kontaktes.
Vi ble takket for innsatsen, og ønsket velkommen tilbake neste år.

Jeg, Svenja og Thom ruslet tilbake til hotellet for en kjapp dusj, da vi var invitert ut på middag av arrangøren. Vi dro på en asiatisk buffet, sammen med de fleste av våre overnattende dommerkollegaer. Det ble en meget hyggelig kveld, men jeg gikk og la meg ganske tidlig, da jeg skulle møte Svenja for avreise kl 0615 morgenen etter.

Reisen hjem gikk greit, ikke noe kø på flyplassen siden vi var der så tidlig. Jeg fikk tid til å reflektere litt over opplevelsen av å dømme litt større stevner enn vi har her hjemme, og jeg må si det frister til gjentagelse. Men jeg merker at jeg må dømme mye mer på høyere nivå, det holder ikke med 5 NorgesCup her hjemme for å klare å rykke opp en klasse. Så frem mot neste år blir det å reise så mye som tid og økonomi tillater, og der må jeg sende en stor takk til klubben min, Larvik, som bistår meg med en god del støtte.

På Gardermoen skilte jeg og Svenja lag, hun skulle videre til Tromsø, mens jeg satte meg på toget til Larvik. Svenja var et supert reisefølge, hun har dømt flere større stevner tidligere, så med hennes og Thoms trygghet og støtte, var det en sliten men fornøyd dommer som sovnet tvert på toget hjem.

Hilsen

Lars Archer Lauritzen
Nasjonal B-dommer


Publisert 9. oktober 2015, kl. 11:58 (sist oppdatert: 9. oktober 2015, kl. 11:59) av Stine Lastein

Legg igjen en kommentar