Norges Judoforbund

NJF tekst
Skriv ut artikkel

Dommerrapport Västcup

Remi Berbom har dømt sitt første stevne utenfor landets grenser. Les hans rapport her.
n2014_dommerrapport_vestcup_01

Det var med spenning i magen jeg fredag 14. mars satte kursen mot Sverige for å dømme Västcup 1 i Karlstad. Dette var mitt første stevne utenfor Norge.

Siden stevnesituasjonen i Norge er som den er, med lange opphold mellom stevnene, er det fornuftig å søke ut av landet for å trene.

Idéen om å reise til Karlstad, fikk jeg av Sven-Ove Johansen i DK, og etter litt koordinering hit og dit, ble idéen en realitet.

n2014_dommerrapport_vestcup_02Turen til Sverige gikk helt fint, selv om de fire timene jeg var blitt forespeilet ble til litt over fem innen jeg var fremme. Pga. sen avreise, ble det også sen ankomst til hotellet, så da var det bare å komme seg i seng.

Da jeg kom opp på rommet fikk jeg en liten overraskelse. Det viste seg nemlig at det bodde noen der allerede. Det viste seg å være en dommerkollega fra Lysekil.

Dagen etter var det opp, frokost, og avreise til stevnehallen. Stevnet gikk på tre mattearealer på 8x8m. Stevnestart var satt til 09.30 med dommermøte en halv time før. Joachim Lindberg, som skal opp til IJF-B lisens i St. Petersburg senere i år, var hoveddommer på stevnet, og minte oss kort om litt regler, samt at vi ikke skulle «lete» etter straffer.

Jeg havnet på matte 1 sammen med Henrik Pettersson (Elit) som mattesjef. Tommy (Nationell), romkamerat P.O. (Distrikt) og Aleksander (Aspirant). På dette stevnet hadde vi ikke noe care-system, så derfor kjørte vi med to kantdommere.

Siden jeg ikke hadde dømt siden nyttårsstevnet, var jeg spent på hvordan oppholdet, og dårlig nattesøvn ville påvirke dømmingen min. En ønsker jo å gjøre en best mulig jobb. Heldigvis fantes det kaffe.

n2014_dommerrapport_vestcup_03Med 5 dommere i teamet, rullerte vi slik at alle dømte i 45 minutter, for deretter å ha 30 min pause. Dette fungerte bra. Vi dømte da 1-3 kamper som mattedommer (avhengig av varighet) før vi byttet med den kantdommeren som hadde sittet lengst.

Datatrøbbel er tydeligvis et fenomen som også rammer stevner utenfor Norge. Karlstad-gjengen hadde visse vansker med dette, noe som førte til at kampene kom i gang først ti over ti, ca. 40 minutter forsinket.

På vår matte skulle vi ha de fleste jenteklassene, og noen av de tyngre herrene. Noe som er annerledes i Sverige sammenlignet med hjemme, er at de i u-13 tildeler straffer, og stopper tiden ved mate.

Da det ble min tur på matta, gikk det bedre enn forventet. Skåringene satt stort sett som de skulle. Jeg fikk noen korrigeringer utover dagen, men det var for det meste enighet om valøren på skåringene.

Generelle ting som dommerteamet gjorde i løpet av dagen, var at det ble gitt noen ipponskåringer som burde vært trukket ned til waza-ari. Det handlet ofte om at landingen ikke var rett på ryggen, men hadde en grad av rulling i seg.

I løpet av en slik dag oppstår det noen «interessante» situasjoner som fester seg. Jeg vil nevne to slike.

Den første hadde jeg som kantdommer. Blå utøver ble idømt hansokumake for handling mot judosportens ånd, da denne rygget unna og nektet å ta grep for å forsvare ledelse 15 sek. før slutt. Etter en diskusjon med hoveddommeren ble det besluttet at kampen skulle kjøres om igjen siden dette gjaldt u-13.

Den andre situasjonen som oppsto mener jeg var i u-15. Det oppstår en blokkering/grep under beltet fra blå utøver, noe som jeg tolker som en ubevisst handling. En av kantdommerene ser heller ikke dette, og teamet valgte å løse situasjonen med tilsnakk til blå, ikke straff. Da hvit taper kampen på en straff, utløser det furore hos hvits coach. Han fortalte i klare ordelag både dommere og resten av hallen hvordan man skal dømme. Den samme coachen hadde for øvrig flere besøk hos dommerne for å fortelle hvordan det skulle gjøres.

Dagen gikk etter min oppfatning bra. I oppsummeringen etter at vi var ferdige ble samarbeidet fremhevet som godt. Vi var enige om at vi hadde delt ut noen billige ipponskåringer. Vi var også enige om at vi burde vært strengere med å dømme på uttråkk.

Jeg avsluttet med å skryte av de svenske kollegene – det hadde vært berikende å dømme sammen med dem.

Om stevnet som helhet må det sies at så snart dataproblemene var løst, gikk stevnet smertefritt sett fra mitt ståsted. Nivået på utøverne er høyere enn det vi ofte finner hjemme. Det kom tydelig frem da jeg plutselig så både Tron Gubberud og litt senere Albin Dal. De hadde tatt med noen norske utøver, og disse hadde sikret seg edelt metall.

Etter stevnet var ferdig ca. 18.30, var det bare å sette kursen hjemover. Turen var like lang hjem som bort, så det var sent før jeg var hjemme.

Jeg er glad for at jeg fikk dømme dette stevnet, så takk til DK som ga grønt lys til å dra, og til Karlstad judoklubb og sonekoordinator Charlie Bengtström for at de tok meg imot.

For dommere som ønsker å dømme mer enn det vi får i Norge, anbefales det å ta en tur over til «søta bror».

Med hilsen

Remi Berbom
B-dommer


Publisert 31. mars 2014, kl. 22:51 (sist oppdatert: 5. august 2014, kl. 23:13) av Kristoffer Halmøy

Legg igjen en kommentar