Ekstra- ordinært 2012
10.06.12 // 16.33 av Vibeke Thiblin
President og gensek er fremdeles på Hell i Stjørdal. I går var det ledermøte i NIF, i dag er det ekstraordinært idrettsting.
Idrettsstyret, med president Børre Rognlien i spissen, hadde kalt inn til ekstraordinært idrettsting. Alle 19 idrettskretser og 54 særforbund var kalt inn, nær sagt alle var tilstede. To saker stod på agendaen; OL- 2022 i Oslo, og tingsammensetningen.
Tinget startet ikke før kl 10, så vi fikk tid til et par ting før dette. Generalsekretæren deltok på et lite skype- møte med Styret i NJJK som var på seminar og ønsket å vite mer om et rekrutteringskonsept vi holder på å utvikle (judofestivalen). Judo i Frogneparken var visstnok sentrale stikkord fra møtet. Mer om alt dette en annen gang. Undertegnede deltok på et taktisk samkjøringsmøte med en ti til tolv andre særforbund som, i likhet med NJF, var noe skeptiske til denne OL- søknaden.
Kl ti presis satt Judoforbundet v/ delegat Thiblin (nr 79) og observatør Halmøy (unummerert) i alfabetisk rekkefølge mellom ishockey og kampsport, utstyrt med kaffe og klare for det aller aller meste. Ishockey fant kvikt ut at vi var OL- skeptikere, og forklarte oss at det var helt feil mening. Rognlien, Heiberg og Oslo kommune (v/ byråd Elvestuen) innledet i halvannen time om hvorfor det er utelukkende positivt å søke om og få vinter- OL til Oslo i 2022. Deretter startet en lang og god debatt om saken. Til slutt var det levert inn en hel rad med ulike forslag over temaet; "Ja, men ikke uten forutsetninger". Det ble nedsatt en redaksjonskomite som smeltet det hele sammen til et forslag. I korte trekk: Ja til OL, hvis det ikke brukes mer enn 11,1 % spillemidler, at disse tas fra de kommunene der OL skal arrangeres, at anleggene skal kunne brukes av idretten som vanlige kommunale anlegg etter OL, at en skal gå inn for å gjøre OL til et løft for hele idretten, og helt til slutt at idrettsorganisasjonen skal høres på nytt om saken hvis en endelig søknad om statsgaranti ikke tilfredsstiller alle disse forutsetningene.
Det ble altså et slags ja til OL, men jeg tror nok at Børre og co i idrettsstyret skulle ønske det var et ja med litt færre forutsetninger og litt mer spillerom. Det skal bli spennende å se om de greier å få til en søknad som har i seg alt dette og som også flyr gjennom regjering og storting.
Selv om vi fremdeles er bekymret for hva et OL vil ta opp av tid, penger og anlegg de neste 10 årene, må vi nå flytte fokus til å være " vaktbikkje" ift at forutsetningene overholdes og til å se hva vi kan få ut av det bebudede "løftet for alle". Ishockey har dessuten invitert oss inn i alle de nye ishallene som skal bygges, og den invitasjonen skal vi følge opp.
Sak nummer to var endring i tingsammensetningen. Særforbund og idrettskretser har i dag 75 stemmer hver på idrettstinget. Et stort flertall av særforbundene mener dette skaper en blokkdeling som gjør organisasjonen lite fleksibel og endringsvillig. Gjennom Særforbundenes Fellesorganisasjon har vi jobbet i snart 3 år med denne saken, uten å komme noe særlig vei. Det er ikke lett å overtale noen til å gi fra seg makt. Det gikk ikke denne gangen heller, og forslaget om å endre tingsammensetningen noe i særforbundenes favør falt. Heller ikke idrettsstyret støttet forslaget. Gledelig var det derfor at Rognlien etter at saken var avgjort, gikk opp på talerstolen og sa at en nå må ta inn over seg at det er en betydelig misnøye på særforbundssiden og at idrettsstyret vil ta dette alvorlig å jobbe for å finne en løsning som alle kan leve med. At idrettsstyret tar mer ansvar i saken, er et skritt videre.
Jeg har aldri vært på idrettsting før, det gjorde et visst inntrykk. For det første er det en helt imponerende gjeng som samles både i kvalitet og kvantitet som det er lett å komme i kontakt med og mye å lære av. For det andre er det en like imponerende gjeng med "sentrale midtbanespilleren og kapteiner" som går på talerstolen med en sjarmerende blanding av bra argumenter, dårlige argumenter, sære interesser og et ikke ubetydelig markeringsbehov. For det tredje er det en blanding av merkelig og morsomt å se et såpass digert demokrati i praksis og som fungerer fordi alle respekterer spillereglene uansett hvor lang tid det tar og uansett hvor rare meninger som fremmes.
Etter 9 timer ledermøte, 8 timer ekstraordinært ting, 10 timers trøndersk aften, 30 timers nettverksbygging, et par streike- skjær i sjøen, og 2 timers søvn, var det tomt, helt tomt. Kvelden ble tilbragt med å se Danmark slå Nederland 1-0 i fotball EM i nær liggende stilling i baren, mens Halmøy påstod en hel masse om individuelle ferdigheter i Vålerenga fotball.
Til slutt fløy vi hjem.
Neste idrettsting er i 2015.
MVH Vibeke Thiblin
TAGS: idrettsstyret, ekstraordinært idrettsting, idrettspolitisk dokument, ol 2022, gerhard heiberg, børre rognlien, ola elvestuen
permalink - 0 comments [Logg inn]Presidenten i Norges Judoforbund poster innlegg i denne bloggen på vegne av styret.
Bloggen er ment å være en informasjonskanal og ikke et debattforum.
Bidragsytere;
Siste innlegg
Tags
Arkiv
- Juni 2012 (1)
- April 2012 (2)
- Mars 2012 (1)
- Februar 2012 (1)
- Desember 2011 (1)
- November 2011 (1)
- Oktober 2011 (1)
- August 2011 (1)
- Juli 2011 (1)
- Juni 2011 (1)
- Mai 2011 (1)
- April 2011 (3)
- Mars 2011 (3)
- Februar 2011 (2)
- Januar 2011 (1)
- Desember 2010 (3)
- November 2010 (1)
- Oktober 2010 (1)
- September 2010 (5)
- Juli 2010 (1)
- Juni 2010 (2)
- Mai 2010 (1)
- April 2010 (1)
- Mars 2010 (2)
- Januar 2010 (5)
- Desember 2009 (2)
- November 2009 (2)
- Oktober 2009 (4)
- September 2009 (1)
- August 2009 (2)
- Juli 2009 (1)















