Under lederkurset for ungdom 7-9. mars ble ungdommene som var tilstede blant annet spurt spørsmålet: hvordan ser deres drømmeklubb ut? Se svaret her!
Etter 20 minutt fikk da gruppene presentere det de mente måtte til for å ha en drømmeklubb.
Det som stod i fokus hos alle var at klubben burde ha god økonomi, eller som en gruppe kalte det: «sinnsyk bra» økonomi. Den gode økonomien vil da kunne legge til rette for at klubben har sitt eget anlegg der de ikke trenger å flytte matter frem og tilbake og som kan utformes slik klubben selv ønsker det. I tillegg kom noen med ønske om at hallen skulle være så stor at de skulle kunne avholde egne stevner der.
Et av ønskene var flere sosiale tilbud og ungdommene kom selv opp med at eksempler på dette ville være rom for vekttrening og «en sofa». Det sistnevnte fikk frem mye latter men viser hvor lite tilrettelagte anlegg noen av de på kurset representerte klubber må nøye seg med. «en sofa» ble tilslutt byttet ut med ønske om en klubbstue der man kunne samles før, etter og utenom trening.
Videre var en gjenganger at drømmeklubben skulle ha et godt styre der alle aldersgrupper er representert og hadde like mye å si i tillegg til å ha 50/50 kjønnsfordelig.
Selve treningstilbudet skal etter ungdommens ønske ha grupper for alle aldersklasser fra knøtter til pondusparti og funksjonsnedsatte. Det skal ikke bare være tilbud på teknikktrening, men også kata, kamp og styrke.
For trenere var ønsket at disse skulle være i alle aldre. Noen hadde preferanse om nasjonalitet og det var at de ønsket en eller flere japansk sensei. – «det hadde vært kult»
Satsningstilbudet for ungdom i klubben skulle involvere at man skulle kunne bli trener, dommer eller konkurranseutøver med støtte og oppfordring fra klubben.
Et godt samarbeid mellom alle involverte i klubben ble nevnt av de fleste i tillegg til sosiale aktiviteter.
Det er slik ungdommene på kurset denne helgen ser for seg sin drømmeklubb. Noen få ting er kanskje ikke på klubbens prioriteringsliste, men når ungdommer ønsker seg «en sofa» i drømmeklubben sin, burde det ringe noen varselsbjeller. Det er faktisk ikke store saker som skal til, men det er ting som kan og burde gjøres for å gi et bedre tilbud.
Ungdommene fikk beskjed om at dette er noe de selv må bidra og jobbe med om det skal kunne la seg realisere. Klubbens oppgave er at når ungdommene kommer tilbake med ideer, så skal de ikke avvises, men lyttes til. De eldres oppgave i dette tilfellet er å hjelpe ungdommen til å skape den klubben de skal overta en dag.
Ida Ruiken
Forbundsstyret
