Thom Hallum representerte Norge som dommer på European Judo Open Men and Women, i Minsk, Hviterussland. Les hans rapport her:
Da var det på tide å ta på dommerdressen igjen, denne gangen i Minsk, Hviterussland. Med et forestående VM er det flere som ønsker å samle poeng for komme høyere på Ranking listen, så hele 467 utøvere fra 49 nasjoner var påmeldt. Norge som stilte med to utøvere, Madelene Rubinistein og Henrik Reitan, og en coach, Anders Dahlin. Det er alltid hyggelig å reise som et team må vite.
Fredag 21/ 07- 2017
Jeg møtte resten av laget på Gardermoen, og vi fløy til Minsk via Riga i Latvia. Før ankomst Minsk hadde vi fått instruksjoner fra det Hviterussiske Forbundet, via Forbundskontoret, om hvordan vi skulle fylle ut visumsøknad ved ankomst. Det er nye regler hvor vi ikke trenger visum på opphold under 5 dager/ netter, men pliktskyldig gjorde vi det vi fikk beskjed om, og stilte oss derfor i visum kø ved ankomst Minsk. Det skulle ta sin tid viste det seg. Etter omtrent 1 time og 40 minutter kom vi endelig frem til skranken, og fikk beskjed om at vi trengte ikke visum, vi kunne gå direkte i passkontrollen. Der måtte vi fylle ut et nytt skjema, men kom greit gjennom med en egen erklæring om gyldig reiseforsikring. Så ventet vi på buss, hvor «den kommer om 5 minutter» ble nærmere 30. Bussen kjørte til Hotell Belarus, hvor vi ikke skulle bo fordi dommermøtet og trekningen skulle være på vårt hotell. Trodde vi. Vi oppdaget plutselig et skilt hvor det sto at dommermøtet og trekningen skulle være på Hotell Belarus, og for min del ble det derfor en hektisk skifting av antrekk på et dertil svakt opplyst bakrom, til de ansattes mulige forskrekkelse. Hun så i det minste spørrende ut hun som kom midt mellom bukse og skjorte i prosessen.
Vel, jeg ble klar for dommermøtet med 10 minutters margin, så det holdt. Kommisjonen var representert med de nye medlemmene Vladimir Vostrikov (RUS) og Andreas Hempel (GER), og vi fikk beskjed om å reagere strikt på negativ judo, og det skulle være samme nivå på dømmingen på alle matter fra første til siste kamp. Lykke til. Med velkomsthilsen var møtet unnagjort på under 10 minutter.
Det var totalt 22 dommere på 4 matter, og høyt nivå på utøverne siden dette var siste European Open hvor de kunne forbedre seedingen og kampformen før VM i slutten av august.
Lørdag 22/ 07- 2017.
Hallen var kun 5 minutters spasertur unna hotellet, så det var helt ok. Vi visste det ville bli mye å gjøre. På min matte var det D 48 kg og H 66 kg som sto på programmet, og det skulle fylle absolutt hele dagen. Vi startet kl. 10.00 og for egen del hadde jeg 9 kamper som mattedommer og 19 kamper som kantdommer i de innledende rundene. Det var ingen pauser, maks 2 kamper en sjelden gang, og lunsj fikk vi kl. 16.10 etter de innledende rundene. For min del gikk dømmingen bra. Jeg fikk en tilbakemelding fra kommisjonen på at jeg hadde gitt seier til en utøver som allerede var på vei bort til den andre for å takke for kampen. Der burde jeg stoppet utøveren før jeg ga seieren. Det har å gjøre med respekt. Det som var positivt var at jeg var plukket ut til finalerunden, riktignok kun som kantdommer, men hadde bronsefinale i D 57 og H 73, og finale i H 60 kg. En helt ok dag på matta. På kvelden ble dommerne invitert ut på middag, og det er alltid hyggelig.
Madelene deltok i 52 kg. Hun møtte førsteseedete Alexandra Florian fra Romania i første kamp. Det ble en jevn kamp i rundt 2 minutter, da Madelene ble kastet på Ippon. Rumeneren ble til slutt nr. 2.
Søndag 23/ 07- 2017
Dag 2 startet vi med et kort dommermøte i hallen kl. 09.30. Det ble sagt at judoen var av høy kvalitet, og det hadde vært mange bra kamper lørdag. Også dommerne hadde gjort en god jobb, og den beste dømmingen var i finalene. En situasjon de allikevel skulle ta med seg var slutten av finalen i H 73 kg. Den kan sees her på YouTube. Selv ikke kommisjonen, med så lang tid som toppdommere hadde sett en lignende situasjon. Spørsmålet er om en slik situasjon bør stoppes ved scoringen, og ikke la det fortsette i Osaekomi så langt på utsiden av matta, eller rettere, på nabomatta. Men, som sagt, den vil hele kommisjonen vurdere, og det er klart seminarmateriale. Etter dagens regler gjorde dommeren en helt korrekt avgjørelse, men godt det ikke var noen aktivitet på den andre matta.
Hempel hadde følgende kommentar etter lørdag:
- Det var en del feil matte, spesielt for tidlig både på kant og i newaza. La utøverne jobbe situasjonene ferdig.
- Tegn må være korrekt ved straff. Det er vanskelig å forstå at man får straff for blokkering når tegnet for passivitet gis. Det må man jo bare være enig i.
Vostrikov la til:
- Kantdommerne må være mer aktive (har vi hørt den før?!?). Det hadde vært situasjoner hvor kantdommerne hadde vært enige om feil avgjørelse, uten å reagere eller gi beskjed til mattedommer. Det skal ikke forekomme.
Kampstart var igjen kl. 10.00, men finalene var satt opp til kl. 16.00 så det ville bli en noe kortere dag enn lørdag. Arrangøren var for øvrig veldig dyktig på å holde tidsskjemaet. På min matte var det D -78 kg og H -100 kg som sto på programmet. Ganske brukbare vektklasser mao. Selv om det skulle være en kortere dag ble det ikke mindre å gjøre. Jeg hadde totalt 20 kamper som kantdommer og 10 som mattedommer, akkurat en mer i hver kategori enn lørdag.
Henrik deltok H -100 kg, så jeg fikk god mulighet til å se kampen siden den var på min matte. Han møtte Mikita Svirud fra Hviterussland i sin første kamp. Ett av hjemmehåpene der. Det hørtes også i hele hallen når et av hjemmehåpene kom på matta. Henrik ble liggende under med en tidlig Waza- ari, og klarte ikke å hente inn den. Henrik holdt nesten tiden ut, men ble kastet på Ippon 7 sekunder før slutt. Hviterusseren kom helt frem til kvartfinalen, så begge våre møtte meget sterk motstand i sin første kamp.
Jeg startet dagen brukbart og alt virket greit, men dessverre mistet jeg noe av flyten utover dagen. En ting som var positivt var faktisk at kommisjonen hadde egne skjermer som de kunne følge med på. Jeg hadde et tilfelle hvor jeg hadde gitt matte akkurat litt for tidlig, og ble kalt bort for å se situasjonen. Veldig bra å kunne gjøre det uten å forstyrre kampene som gikk på matta.
Antall kamper utjevnet seg litt da jeg fikk 2 kamper som kantdommer i finalerunden, bronsefinale i D -70 kg og finale i D -78 kg, som for øvrig ble avsluttet etter ca. 15 sek. med en nydelig Ippon. Dagens beste kamp i mine øyne.
Det hele ble avsluttet med et kort møte hvor kommisjonen sa seg fornøyd med dømmingen begge dager. Også denne dagen tok dømmingen seg opp i finalene, så kommisjonen sa seg fornøyd med innsatsen til dommerne. Med høyt nivå på utøverne var de fornøyd med at dommerne holdt samme nivå.
I Minsk / Thom Hallum