Årets EM for utøvere opp til 23 år ble arrangert i Wroclaw, Polen. Sven-Ove Johansen var som eneste norske dommer tatt ut til stevnet, av EJUs dommerkomiisjon.
FOTO: Sven-Ove Johansen
Reisen gikk greit selv om det var forsinkelser ut fra Gardermoen så rakk jeg neste fly i Frankfurt med grei margin (10 minutter).
Akkrediteringen var kanskje det raskeste jeg har vært med på noen gang, inn og ut på under 2 minutter. Vi får håpe at dette blir den nye trenden fremover.
Dommermøtet var som vanlig Kl. 19 og tilstede var Presidenten i EJU Sergey Soloveychik, Leder av EJU dommerkommisjon Jan Snijders, og komisjonsmedlemmene Vasily Smolin og Pasquale Tonino Chyurlia.
Soloveychik innledet med å ønske oss velkommen til EM og at han ønsket oss lykke til. Jan holdt en lengre tale om at vi burde være stolte over å bli tatt ut til EM og at de mente det var en god gruppe som var her. Han snakket om at det beste var hvis utøverne holdt seg til midten av matten og tok grep, «det vil skape mindre med problemer» sa han (revolusjonerende ikke sant).
Tonino snakket om endringen i prosedyren når en utøver blør, da skal en «kantdommer» følge utøveren ut av matten og bort fra alle kameraer for behandling av «lege».
Til slutt ble vi oppfordret av Jan til å delta på trekningen for å få med oss hvilke råd de gir til trenerne.
Trekkingen var KL 20, og der måtte alle trenerne stille i dress, og de som ikke hadde det ble vist på gangen eller bedt om å skifte og komme tilbake innen trekkingen startet.
Selve trekkingen var et vel regissert show som Sheldon Franco-Rooks og Anett Böhm guidet oss gjennom. Først en kort film med litt informasjon om Wroclaw og så ble hver enkelt klasse trukket for seg med gjennomgang av hvem som vant sist år før selv trekkingen.
Og til slutt rådet Jan trenerne til å få utøverne til å kjempe på midten av matten og ta grep :).
Fredag 14.11 etter frokost ble vi kjørt i buss til hallen Kl 08:45 for å være der i tide til å rekke å gjøre oss kjent med caresystemet og få oss øreplugger. Det var god tid til begge delene.
Kampene startet Kl. 10 og på min matte var det denne dagen -66 Kg herrer, dette er en klasse der det går raskt og ting endrer seg fort. Dessverre ikke den beste judoen denne dagen og det virket som om ikke trenerne hadde fulgt Snijders råd om å få utøverne til å holde seg på midten av matten, det ble mye straffer for å tråkke ut. Kjente at det er stor forskjell på nivået hjemme og her, så jeg måtte jobbe en del denne dagen, men følte at det gikk greit.
I finalerunden hadde jeg en bronse på kant og en som mattedommer -60 Kg og 2 finaler på kant, kjempe fornøyd med det.
Møte etter stevnedagen sa Jan at de var generelt fornøyd med dømmingen, de var kanskje ikke enige i alle scoringene eller straffene med generelt fornøyd.
Lørdag 15.11. etter frokost dro vi i buss til hallen Kl. 09, i og med at vi nå kjente caresystemet så kunne vi sove hele 15 minutter lenger?. Vi skulle ha -81 Kg på min matte og det er en god klasse å dømmer. Dagen gikk greit, følte at jeg dømte bra. Hadde noen tøffe kamper som jeg løste bra. Det viste seg også under finalerunden da jeg ble tildelt bronsefinale -73 Kg som kant og finalen i -73 Kg som mattedommer. Den gikk for så vidt greit, hadde en situasjon der jeg ser hvit bruker pistolgrep og blokkerer ned armen til blå. I det jeg sier mate kaster hvit seg inn i en dropp seoi teknikk, jeg gir shido til ham for grepet og blokkeringen. Men kantdommerne mente det var i aksjonen og annullerte den. Tenker ok og gjorde det, startet kampen igjen med hajime og etter noen sekunder sier de på øret at de vil ha shido til blå i stedet for innaktivitet. Måtte da stoppe kampen og gjøre det, men det ser dumt ut for publikum og trenerne. Fikk også tilbakemelding fra en trener om dette og fra Sheldon som kommenterer overføringene. Litt senere i kampen kaste hvit igjen en drop seoi, denne går fra meg og mot kantdommerne, jeg er rimelig sikker på at det ikke er en scoring men de ber om tid til å se den igjen på caresystemet. Etter litt frem og tilbake hos dem tar Jan affære og sier over kommunikasjonsutstyret at det ikke var noe scoring. Setter da kampen i gang igjen uten å vente mer på videokikkerne. Kampen endte med Ippon til hvit og alle var fornøyd.
På dommermøtet etterpå ble det tatt opp at kommisjonen mente at det skulle vært Ippon i finalen -81 kg ikke waza-ari, de mente at det ble unødvendig mange shidoer utdelt også i den kampen. «Ingen grunn til å gi shido hvis utøverne kjemper som bara det» (oversatt litt penere enn det ble sagt). Utover det var de fornøyd med dagens dømming.
Søndag 16.11 gikk bussen igjen Kl. 09 og i dag skulle vi ha +100 Kg og +78 Kg, altså de første damekampene på min matte dette EM. I disse klassene går det ikke så fort og det er mye mer statisk kjemping om grep enn i de lettere klassene. I første kamp skulle jeg ha en rumener i +100 Kg, og når han kom på matte lurte jeg på hvor dette fjellet kom fra. Han var sikker over 2 meter høye og 200 Kg tung. Han vant imidlertid den kampen på Ippon etter kun 15 sekunder. Neste kamp jeg skulle ha som mattedommer var rett etter en litt dramatisk skade på ei i +78 Kg. Dette skjedde etter en shime-waza der mattedommer i stedet for å stå oppreist og ha oversikt så satte hans eg på kne foran utøverne og dermed så han ikke at hun slo av med benene. Det var fullt av folk på matten og de tok henne til sykehus med nakkekrage, snakket med legen etterpå og han sa at det gikk nok bra med henne. Hun hadde fått pusteproblemer og der fryktet en stund skade på halsen og nakke, men hun kom seg vist bra igjen.
Merket at jeg ble litt satt ut av all dramatikken så det var vanskelig å holde fokus under neste kamp, tror jeg skulle ha delt ut noe flere straffer der. Utover denne syntes jeg det gikk greit denne dagen også.
I finalerunden satt jeg på kant i -90 Kg både i bronsefinalen og finalen, og så dømte jeg bronsefinalen i -100 Kg. Denne følte jeg a gikk kjempebra, hadde full kontroll fra start til slutt og den endte med Ippon.
Dommermøtet etter var Jan godt fornøyd med dømmingen disse tre dagene, han sa vi hadde jobbet hardt og godt. Etter det var det tid for å få klassifiseringen og jeg fikk som vanlig B, kjente at jeg var skuffet over å ikke få A etter tre såpass gode dager. Men det er jo bare å innrømme at vi ikke får nok trening på å dømme. Uansett er jeg fornøyd med å ha dømt i finalerunden alle tre dagene og en A er nok ikke langt unna.
MVH
Sven-Ove Johansen
IJF-A dommer
