Matsumae-cup har tidligere vært et rent seniormesterskap, men er nå utvidet til å inkludere både ungdom, junior, senior og veteranklasser. I år hadde de også med egne klasser for blinde og svaksynte. Disse foregikk på egen matte i et tilstøtende rom.
For å rekke en gjennomgang av de nye reglene valgte arrangørene å starte dommermøtet en time før tiden annonsert i innbydelse og programhefte. Med et litt forsinket fly kom jeg derfor ca. ett kvarter for sent til møtet. Dick Johansson ledet gjennomgangen av de nye reglene. Ut over dette ble det ikke sagt noe på møtet. Etter møtet ble alle dommerne invitert ut på middag på en asiatisk restaurant.
Lørdag morgen var det nytt dommermøte kl 08:30. Vi var totalt 21 dommere fordelt på 4 matter. Det var 4 fra Sverige, 4 fra Polen, 3 fra England, 1 fra Japan og meg i fra Norge foruten en god del danske dommere. Jeg kom på team med Dick, en IJF-B dommer fra Polen samt A-dommere fra England og Danmark. Alle bortsett i fra den engelske dommeren var medlemmer av sin nasjonale dommerkomité.
På dommermøtet søndag var det få kommentarer. Frank Asmussen ledet dette møtet. Han poengterte at de i Danmark kun hadde 27 aktive dommere, og kun en av dem var aktive internasjonalt, så de hadde ikke kapasitet til en ordning med supervisor på stevner. Det hadde derfor kommet klager på at Dick hadde gitt råd til kantdommerne i en finale (der et kast ble belønnet med scoring etter landing på rumpe og begge hender). Vi skulle la de 3 dommerne klare seg selv med mindre de anmodet om bistand. Han minnet også om at vi skulle ha stoneface. Det var litt for mange dommere som tydelig viste sin misnøye med dårlig judo på matta. Han avsluttet med å si at han ellers var meget fornøyd med dømmingen, og at vi skulle beholde samme team som dagen før.
Begge dager fikk vi en god blanding av kamper fra forskjellige aldersgrupper og vektklasser inkludert veteraner. Jeg satt trygt i mellom Dick og den polske dommeren, så jeg hadde alltid en av dem ved min side som assistentdommer. Vi var stort sett enige. I en situasjon var dog en av dem mattedommer og den andre assistentdommer og de ble ikke enige. På matten fikk Rosa en teknikk imot seg, etter min mening stoppet hun teknikken, og tok over med et offerkast. Hun lyktes imidlertid ikke med kastet. Min assistentdommer mente hun iht til de nye reglene skulle tape kampen, mens vi to andre mente hun tok over og at hun dermed ikke ble kastet på ryggen. Dommeren som ble nedstemt anmodet oss om å lese de nye reglene en gang til.
Etter en av de siste kampene på søndag kom en dansk trener bort til Dick og meg og spurte hvorfor vi ikke dømte shido på unormalt grep. Dick forklarte at iht til nye reglene skulle vi nå gi utøverne litt bedre tid hvis det var positiv bruk av grepet. Treneren viste da til endringer som var kommet fra IJF og benyttet på et internasjonalt stevne helgen før. Dick og jeg dobbeltsjekket dokumentet fra IJF (samme dokument som var delt ut på lørdagens dommermøte) og treneren hadde faktisk rett. Men samtidig stod det i det samme heftet at unormale grep ikke skulle dømmes shido. Så nok en gang er det vanskelig å forholde seg til det IJF gir ut.
Iht programmet skulle finalene gå kl 17:00. Men dette ble fremskyndet til 15:00 begge dagene. På lørdag fikk jeg to kamper på kanten mens jeg på søndag fikk en kamp som mattedommer og en kamp på kanten. Kampen som mattedommer gikk relativt greit. Blå utøver fikk inn en W-A tidlig i kampen og hvilte på denne ledelsen resten av kampen. Det kom 2 kast til der publikum klart ville ha scoring, men jeg følte det ble for mye skulder/mage i begge kastene. Etter nøye gransking av video var kantdommerne enige i min avgjørelse. Blå tok med seg et par shidoer før han rodde i land seieren.
IJF CARE system var for øvrig i bruk, og fungerte utmerket. Radioene som lå tilgjengelig ble imidlertid aldri brukt. Dette følte jeg var uheldig. Det var flere episoder der vi ønsket å gi beskjeder til en mattedommer som stod med ryggen til.
Lørdag kveld var det festmiddag på hotellet for den japanske delegasjonen, dommere og arrangørstab inkludert deler av forbundsledelsen. Som alltid var det mange flotte taler og utdeling av gaver i vilden sky.
Igjen var det opp grytidlig mandag morgen for å rekke første fly. Arrangørene stilte med utskremt medarbeider kl 05:00 utenfor hotellet. Reisen hjem gikk helt etter planen.
Etter å ha dømt 4 stevner med de nye reglene hersker det fremdeles en del usikkerhet med hvordan de skal tolkes. Ser i rapporter fra europacup-stevner at det hele tiden kommer presiseringer. I det store og hele føler jeg de nye reglene virker etter hensikten. Vi må dog få en felles forståelse av når det skal straffes for unormalt grep. Utøverne har nå fått litt bedre tid til å forberede en teknikk. Så langt klarer de i liten grad å utnytte dette. Antallet Golden Score kamper har derfor økt betraktelig. I tillegg må utøverne lære seg å rette på drakten i hver pause. Her var de japanske utøverne et godt forbilde under Matsumae-cup. Drakten var alltid i orden før hajime uten at tiden ble halt ut.
Arild Maka
