Skrevet av Thom Hallum.
IJF-Seminar på Kodokan i Tokyo, Japan, judoens hjemland. Jeg har aldri vært på IJF-seminar, aldri vært i Japan og da heller aldri vært på Kodokan. En lenge etterlengtet drøm skulle bli virkelighet i løpet av en kort uke i januar.
Med 11 timers flyreise fra København og 8 timer tidsforskjell reiste jeg til Tokyo allerede mandag 25 januar. En ukes ferie og noen dager tilvenning må til på en slik tur, men hva «ofrer» man ikke i judoens tjeneste. Vel, tirsdagen forsvant stor sett i ørska, med unntak av en svipptur til Kodokan for å ta en titt på stedet. Imponerende bygg på 8 etasjer, med dojoer på rekke og rad i etasje 5 og 6, og en hoved- dojo i 7ende. 8. etasje er bare tribuneanlegg til hoved- dojoen. Det er med en god porsjon ærefrykt man entrer slike lokaler.
Etter to dager med intens turisme var det torsdag klart for registrering, og første punkt på agendaen var en 2 timers forelesning om judoens historie av 8. dan Naoki Murata på Kodokan fra kl. 17.00. Møtte selvfølgelig mange dommere jeg kjenner fra tidligere, og tar jeg ikke helt feil vil jeg tro flesteparten kom fra Europa.
Det var 320 deltagere fra 90 nasjoner. Etter det jeg har forstått er dette ny rekord, men det var kanskje ikke så rart med tanke på stedet de hadde valgt. Seminaret startet selvfølgelig med tradisjonell hilsning, først mot Jigoro Kano, så mot de i IJF-kommisjonen som ledet det hele. Det var standard prosedyre ved både start og slutt hver dag. Og ja, de var gjennomgående veldig tradisjonelle.
Seminaret ble ledet av Juan Carlos Barcos, IJF Head Referee Director, og vi ble ønsket velkommen med de ordinære ordene om at samarbeidet mellom trenere og dommere er uvurderlig for utvikling av judo, ikke bare nå, men også for fremtiden. Judo skal være, ikke bare god, men den mest respektable idretten noensinne. Vi er mer enn sport.
Vi ble også ønsket velkommen til Kodokan av Mr. Haruki Uemura, President av Kodokan og World Promotion Director, på japansk. Vi fikk den engelske versjonen av en tolk. Vi fikk også de varmeste ønsker og takk for samarbeidet som er til for å bedre judoen av Mr. Yasuhira Yamashita, Vicepresident of All Japan Judo Federation og IJF Development Director. Mye prominente personer der altså.
Det ble også informert om at det var tatt ut 18 dommere i en spesiell elitegruppe hvorav 14 av disse skulle tas ut til OL. Dette er en gruppe som blir tatt ut til alle store konkurranser og er betalt av IJF. Det er behov for mye trening og til tross for alle hjelpemidler har vi fortsatt den menneskelige faktor. Dømming er vanskelig. Målet med denne satsingen er at man skal kunne forvente lik dømming og tolkning av situasjoner på alle matter under et OL. Litt senere, under vurdering av sekvensene, var det fortsatt dissens også i denne gruppen, noe som det må arbeides videre med frem til OL. Judoen er det viktigste, men det viser hvor vanskelig det kan være.
Vi pleier å vurdere videoeksempler på disse seminarene, hvor mange blir spurt om hva de mener om forskjellige situasjoner. Denne gangen ble det delt ut ark med totalt 190 rubrikker hvor vi kan skrive opp resultatet. Ble litt urolig der et øyeblikk. Vanligvis pleier vi å ha rundt 60, men ikke denne gangen.
Det viste seg at det ikke skulle være personlige vurderinger siden reglene ikke kan endres nå før de OL, så det var satt sammen eksempler fra de forskjellige gruppene: Scoringer, straffer, inn/ ut, ne- waza situasjoner osv. Det var klare eksempler på hva som var korrekt eller ikke, og noen tvilstilfeller. I tvilstilfellene ba de plenum om hva de mente, og svaret ble avgjort med flertallsbeslutning ved håndsopprekning. Under den første økten gikk de gjennom hele 125 eksempler, så det gikk raskt unna.
Til den praktiske delen ble vi ønsket velkommen av Mr. Hiroshi Hase, minister for education, culture, sports, science and technology, eller kulturminister som vi ville sagt. En ting vi ble minnet om en rekke ganger, var at alle skulle ha hvit judogi, noe annet var ikke akseptabelt. Nå snakker vi tradisjon. Denne delen ble ledet av IJF Sport Director, Daniel Lascau. Det ble gjennomgått tilsvarende situasjoner som vi hadde sett eksempler på under den første økten, og det var selvfølgelig også mange nye spørsmål og situasjoner som ble vist og som fikk sin forklaring.
Lørdag, dag to, og kommisjonen sa seg meget fornøyd med gårsdagens arbeid og spesielt samarbeidet mellom trenere og dommere og den gode atmosfæren, og de mente definitivt at samarbeidet mellom alle deler av organisasjonen: Sport, utdannelse, dommere og trenere er fremtiden. Bedre forståelse for reglene gir bedre judo.
Den første økten var fortsettelse av videosekvensene, totalt ble det 179 stykker. Det var også noen eksempler som ikke var med på den offisielle serien som ble vurdert. Vi ble alle oppfordret til å sende inn egne videoklipp hvis vi hadde situasjoner vi var usikre på, vi skulle alle få svar.
Siden vi nå etter OL står foran endring av reglene, ble vi også oppfordret til å komme med forslag til forbedringer eller endringer av regelverket. Det var mange teorier om hva som bør endres, men vi vil nok få svaret rundt nyttår. Da blir det antagelig nye 2 år med testing av eventuelle endringer, før man da spikrer reglene for neste OL- kvalifiseringsperiode som er de to siste årene før neste OL.
Seminaret ble avsluttet av en ny praksis økt: «The Essence of Judo» av Director of Education & Instruction Dept. Kodokan. Judo er utdannelse, psykisk, fysisk og teknisk. I tillegg til at deltagerne fikk gjøre både judoruller i starten og uchi- komi på slutten, så ble de forskjellige elementene fra hilseprosedyrer, fallteknikk, grep, bevegelse, uchikomi, yakusoku renshu og randori vist av en gruppe instruktører fra Kodokan. For meg som har sett både gammel og ny instruksjonsvideo fra Kodokan på Nage- no- kata, var det artig og se en av utøverne «live». Ja, hele presentasjonen var artig å se live.
Avslutningsvis må jeg bare være ærlig å si at på denne turen var det ikke selve IJF- seminaret som ble høydepunktet. Der var det ingen ting nytt, men en bekreftelse på dagens regler som etter all sannsynlighet vil bli endret etter OL, ved årsskiftet. Derimot var turen til Tokyo, Japan og opplevelsen av Kodokan et virkelig høydepunkt. Jeg vil oppfordre absolutt alle judokas til å ta seg en tur for virkelig å oppleve det grunnleggende med judo. Nå var jo vi veldig heldige som fikk se hvordan de praktiserer og lærer bort grunnleggende judo, men de har internasjonale klasser i alt fra kata til kamptrening der man kan melde seg på.
Det er en opplevelse for livet.
Med ærbødig hilsen
Thom Hallum
