Norges Judoforbund

NJF tekst
Skriv ut artikkel

Dommerrapport EC jr. St. Petersburg

Årets første internasjonale turnering for min del gikk av stabelen i St. Petersburg, Russland. Jeg har aldri vært i Russland tidligere, med unntak av en mellomlanding i Moskva, så nye land er alltid spennende.

Sport Palace Yubileinly. FOTO: Thom Hallum

Thom Hallum dømmer finalen i -63 kg. FOTO: Bjørn Nyberg (SWE)

Jeg skulle reiste fredag, via Stockholm, og alt gikk på skinner hele veien. Det ble tid til en aldri så liten tur til Vinterpalasset sammen med Bjørn Nyberg (svensk dommer) før middag og dommermøte. I forbindelse med Europa Cup stevner er dommermøtet etter trekningen kl. 20.00, så de fleste dommerne fikk med seg trekningen også. Det var 258 utøvere fra 16 nasjoner, men et stort flertall fra Russland selvfølgelig. Japan deltok også med lag, og det er alltid spennende utøvere.

Fra kommisjonen kom Alexandr Jatskevitch og Vladimir Vostrikov. På dommermøtet var det opprop og mattefordeling. Det ble ropt opp 26 dommere fra 12 nasjoner, hvorav 10 fra Russland, noe som vanligvis betyr at dommere fra andre nasjoner enn Russland får mye å gjøre.

Det var ingen endringer på reglene fra januar 2018, kun noen justeringer/ presiseringer:


Lørdag 14/ 04.

Vi ble kjørt i buss til hallen og var fremme 1 time før kampstart for å bli kjent med fasilitetene, teste kommunikasjon og prøvekjøre Care- systemet. Russerne har et eget system som tilfeldigvis ikke kan testes før de kjører live på kampene, men hvilke taster vi skulle bruke var jo greit å vite.

En annen overraskelse var at når dommerlisten kom, så var vi ikke lenger 26 dommere, vi var 35. I tillegg var vi alle russere. Godt jeg ikke trenger visum neste gang jeg skal til Russland. Grunnen til at vi alle plutselig var russere var at da ble alle dommerne fordelt på alle kamper uavhengig av nasjonalitet. Systemet som velger dommer tar vanligvis utgangspunkt i at det ikke skal være dommere av samme nasjonalitet som utøverne på matta, men det ble overstyrt på denne måten. Med 80% russiske deltagere var det veldig fornuftig, og arbeidsbyrden ble da også likelig fordelt på alle 35 dommere.

Jeg var på matte 4 med herrer -66 og damer -44 og -48 kg. Jeg fikk 4 kamper som mattedommer og 9 på kant i de innledende rundene. Jeg merket tydelig at det var lenge siden jeg hadde vært ute og dømt på dette og høyere nivå dessverre, forrige var såpass langt tilbake som i Minsk i juli 2017. Jeg var heller ikke helt på høyden i mine to første kamper som mattedommer. Det tok seg heldigvis opp, og etter hvert fungerte det som det skulle. Jeg var i det minste fornøyd med egen prestasjon andre halvdel av dagen.

Jeg var litt usikker på om jeg i det hele tatt skulle bli tatt ut til finalerundene, men jeg fikk dømme på kant 1 finale i -66 kg og 2 bronsefinaler i -60 og -73 kg, men ingen som mattedommer. Det var gode kamper og finalen i -66 kg var mellom Japan og Russland. Japaneren jobbet iherdig gjennom hele kampen og tydelig med Sode- tsurikomi- goshi som favoritteknikk. Ved ett angrep kunne vi telle hele 4 kombinasjoner med retningsforandringer. Imponerende. Russeren holdt stand og kampen gikk til Golden Score. Der hadde tydeligvis også russeren lest japanerens favoritteknikk, for maken til kontring til Ippon skal man lete lenge etter.

Det ble til sammen 4 kamper som mattedommer og 9 + 3 på kant.

Etter finalerunden og premieutdeling var det et kort dommermøte. Kommisjonen sa seg fornøyd med gjennomgående bra dømming, men det hadde vært for mange kamper til Golden Score. Dette kunne vært unngått i mange kamper ved å være mere konsekvente med straffer. Passivitet, negative grep og ben mellom ben uten angrep ble ikke straffet nok, så negativ judo måtte vi være mer bevisst på uten å lete etter grunner til å straffe.

På den positive siden var scoringene. Der fikk vi beskjed om at det hadde vært bra og i tråd med de nye reglene. Oppfordringen til slutt var å fortsette med det på søndag også.
Vi ble invitert på middag av Judoforbund St. Petersburg, og det var en hyggelig avslutning på dagen.

Søndag 15/ 04
Pga. lang ventetid mellom innledende runder og finaler på lørdag var det bestemt at vi skulle starte en time senere søndag. Det er alltid godt med litt ekstra tid om morgenen, så kl. 10.00 var vi på vei til hallen. På min matte skulle vi kun ha 2 dameklasser -63 og -70 kg.

Dagen min startet egentlig godt, og ble heller ikke dårligere utover dagen. Jeg fikk en ekstra kamp som mattedommer da en russisk kollega fikk en utøver fra sin region på matta, men med et unntak hadde jeg ingen kamper til full tid. De ble enten avgjort på Ippon eller Wazari- avasete- Ippon. Jeg hadde forberedt meg på lunsj da min svenske kollega lurte på om det var siste kamp som gikk på vår matte akkurat da. Jeg gikk for å sjekke og oppdaget at det var satt opp enda 3 kamper, hvorav jeg var satt opp som mattedommer i siste kampen. Flaks med den. Ikke så flaks at det var akkurat den kampen som skulle gå til Golden Score, men den ble allikevel tilslutt avgjort med shime- waza til Ippon.

Jeg var godt fornøyd med dagen og da håpet jeg jo selvfølgelig at jeg også skulle bli tatt ut til finalerunden.

Ikke bare var jeg tatt ut, jeg fikk dagens første finale i -63 kg som mattedommer. Kampen var mellom Finland og Japan, og det var en tøff kamp hele veien. Helt på slutten scorer japaneren Waza- ari og går direkte inn i osaekomi som jeg dømmer når jeg ser at baksiden av skulderen er i matta og japaneren har god kontroll på ukes nedre arm. Det ble toketa etter 8 sekunder, men da var også kamptiden ute.

Etter kampen fikk jeg tilbakemelding om at jeg hadde vært for tidlig ute med osaekomi. Det hadde vært greit hvis utøveren hadde vært mer over på ryggen før jeg ga osaekomi, da hadde det vært ok hvis hun hadde kommet tilbake til den posisjonen hun lå i med bakre del av skulderen i matta. Det spilte ingen rolle for utfallet av kampen, men verdt å merke seg.

Min neste kamp som mattedommer var i bronsefinale i -70 kg mellom to nederlendere. Hvit utøver hadde to straffer i løpet av kampen (jeg måtte annullere en for uttråkk). Jeg var forberedt på Golden Score, men i siste sekund kaster blå (jeg hører tidssignalet når hvit er i svevet) til Ippon. Jeg fikk ingen kommentarer denne gangen.

I min siste kamp var jeg på kant i bronsefinale i +100 kg mellom to russere. Ganske stor forskjell i størrelse på utøverne og en rask Ippon seier ble det.

Det ble til sammen 5 + 2 kamper som mattedommer og 5 + 1 kamp som kantdommer.

Det var et kort dommermøte etter stevnet. Kommisjonen sa seg generelt fornøyd med dømmingen. Det hadde vært mye mindre Golden Score søndag. Av kommentarer ble det satt søkelys på feil eller for tidlig matte, spesielt ved aksjon på utsiden av matta. La utøverne få fortsette. De mente finalerundene var et godt eksempel på hvordan man skulle dømme i slike tilfeller.

Personlig føler jeg at det er motstridende tilbakemeldinger på akkurat dette. I det ene tilfellet skal vi la utøverne fortsette, men er det en stopp i teknikken eller de starter en ny teknikk på utsiden skal det være matte. Nå skulle vi la de fortsette hvis det var aksjon? Det er vel en grunn til at vi har avgrenset kampareal?

Vostrikov var fortsatt opptatt av at kantdommerne må være aktive og hjelpe mattedommer når det er påkrevd.

Dagen ble avsluttet med det obligatoriske familiebildet.

Mandag var hjemreisedag. Jeg var satt opp på buss kl. 10.00, 3,5 timer før flyavgang. Det var alt for tidlig, så Bjørn og jeg bestemte oss for å droppe bussen og ta en tur til Fabergé museet i stedet. Det var hyggelig å være på tur og endelig få sett annet enn innsiden av en hall.

I St. Petersburg
Thom Hallum


Publisert 18. april 2018, kl. 14:45 (sist oppdatert: 18. april 2018, kl. 14:45) av Stine Lastein

Legg igjen en kommentar