Norges Judoforbund

NJF tekst
Skriv ut artikkel

Dommerrapport fra Copenhagen Open

For tredje gang valgte jeg å tilbringe deler av påsken i København for å dømme Copenhagen Open, helgen 19-20. april 2019.

Stevnet er relativt stort og får deltakere fra store deler av Europa. De har klasser for U10, U12, U15, U18 og +18. Stevnet stanger nok i taket mtp antall deltakere. Uten å flytte stevnet har de ikke plass til flere. Dette gjelder antall mattearealer, men også lange køer foran alle toalettene taler sitt tydelige språk.

Arild Maka som dommer i Copenhagen Open. Foto: Farhad Ganji

Fredag
Dommermøtet fredag morgen startet 08:00. Vi var 19 dommere. Jesper var supervisor, og dermed ble det 2 matter med 4 dommere og 2 matter med 5 dommere. Vi fikk begge være på matter med 5 dommere. Utover dommerfordeling var det stort sett ingen info. Vi fikk vite at de skulle gjennomføre de nye reglene med shido hvis utøveren glemte å rette på drakten. Første gangen dommeren måtte gi beskjed skulle være fri. Deretter skulle det gis shido hver gang dommeren måtte vise tegn om å rette på drakten. Som normalt var det fulle regler også for U15, U12 og U10 bortsett i fra armbend og kvelinger. I Danmark har de ingen spesielle regler for barn slik jeg forstod det, og i hvert fall ikke i dette stevnet.

Farhad Ganji som dommer i Copenhagen Open. Foto: Arild Maka

Stevnet startet presis kl 09:00 og holdt på til ca. kl 18:30. Det var kun en liten pause rundt kl 12:00 for premieutdeling. Dommerne roterte på matten slik at vi fikk 30 minutter på kant og 15 minutter som mattedommer før det ble 30 minutter pause. Det var satt opp CARE-system på alle mattene, men bare ett kamera som stod rett ved siden av dommerbordet. De brukte IJF sitt program. Det var også radiokommunikasjon mellom assistentdommere og mattedommer.

Alle dommere under Copenhagen Open 2019. Foto: Henrik Hemmingsen / stevneleder

Lørdag
På lørdag var dommermøtet 08:30 og varte i 5 minutter. Det kom 3 nye dommere slik at det nå var minst 5 dommere på alle mattene. Det eneste som ble sagt om dømmingen var at vi måtte være litt raskere med å dømme straffer.

Som utøver kan en trene på en teknikk tusenvis av ganger. Slik er det ikke for en dommer. Vi må ta det som kommer. Så å gjenkjenne situasjoner og teknikker som en sjelden ser, kan derfor være en utfordring. Selv om jeg har dømt i 35 år, så fikk jeg for første gang se en gawazu gake på matta. Det ble litt diskusjon, men utfallet ble naturligvis (?) hansokumake. Jenta som kastet gikk i U15, og jeg tror ikke hun ante hva gawazu gake var for noe (can you please explain in english?). Like etterpå hørte jeg de hadde hatt samme teknikk på en av de andre mattene. Da er det vel snart bare Kani-basami som gjenstår av de ulovlige teknikkene. Den har jeg ikke sett siden den var lovlig en gang på 80-tallet…

Bronsefinaler og finaler ble kjørt fortløpende på alle matter, så vi visste sjelden hva vi dømte. Men vi skjønte jo at det nærmet seg en finale da samme personen stadig kom igjen flere timer på rad. Siste finale på min matte ble en noe spesiell kamp. Stemningen ble noe opphetet og det skjedde flere ting som ble diskutert i ettertid og som både dommere og coacher reagerte på. Jeg har fått et par videoeksempler som jeg tenker å medbringe til dommerseminaret.

Farhad valgte å bli i København til mandag, mens jeg kjørte hjem søndag morgen.

Hilsen
Arild & Farhad


Publisert 23. april 2019, kl. 14:55 (sist oppdatert: 23. april 2019, kl. 14:55) av Lill Merethe Tjeldvoll

Legg igjen en kommentar