Norges Judoforbund

NJF tekst
Skriv ut artikkel

Dommerrapport Jr. European Cup Litauen

For andre gang valgte jeg å reise til JR. EJU-cup i Kaunas 11.-12. mai. I stor grad valgte jeg dette stevnet pga god ivaretakelse av dommerne fra arrangørene.

Flyet fra Stavanger gikk kl. 06:30 og med mellomlanding i Oslo og Stockholm var vi i rute ved landing i Vilnius. I Stockholm traff jeg på Martin Thiblin og 4 norske utøvere.

Arild Maka dømmer under European Cup Jr. i Kaunas. Foto: Benjamin Golze (dommer)

Akkrediteringen er som ofte et kapittel for seg. Martin tok seg av denne, og det tok ca. 2 timer fra vi ankom til han var ferdig.

Trekning
Under trekningen ble det litt armer og bein når en utøver fra New Zealand manglet på listene. Utfallet ble i hvert fall at han fikk delta. Totalt var det med 305 utøvere fra 29 land. Det ble også lagt vekt på hvordan trenerne skulle hilse på joseki og hverandre med korrekt stående hilsen før og etter kampen.

Dommermøte
Dommermøtet bestod i stor grad av mattefordeling. Det var ingen nye regler å informere om. De trakk frem følgende: bruk riktig tegn hvis du gir straff, konferer med kommisjonen ved direkte Hansokumake og følg med på at beltet knytes rundt midjen og ikke nede på hoftekammen. De ga uttrykk for at de ikke likte de nye reglene med shido for ikke å rette på drakt (”I don’t like it”). Det var derfor opp til hver enkelt å gi shido eller ikke. De syntes det var en grei regel på et IJF arrangement med profesjonelle utøvere, mens vi her på en EJU-cup i større grad må drive opp opplæring (”here we teach”).

Dommere og arrangører. Foto: Rolandas Vaizgela (EJU)

Lørdag
Lørdag morgen kl 07:45 ble vi hentet av buss og kjørt en snau halvtime til hallen. I fjor hadde de ca. 200 deltakere, og slik jeg forstod det, så valgte de i år en noe mindre hall. De klarte så vidt å presse inn 3 matter a 8 x 8 meter og 3 meter sikkerhetssoner.

Vi var 5 dommere på vår matte. Frem til åpningen av stevnet kl. 17:00 fikk jeg aldri mer enn en kamp pause. Lunsj fikk jeg først kl. 17:45. Stort sett fikk jeg én pause før og etter at jeg var mattedommer. På andre tilsvarende stevner har jeg vært på matta ca. 7 ganger. På dette stevnet rakk jeg hele 18 kamper som mattedommer før finalerunden. Det sier seg selv at det å holde fokus i så mange timer er en stor påkjenning. Og det hjelper ikke at magen knurrer. Det kom noen korreksjoner utover dagen, men jeg følte ikke at jeg gjorde noen store feil. Det jeg imidlertid ser i ettertid er at den første innskytelsen ofte er rett. Venter jeg 2 sekunder og tenker meg om, så blir det oftere feil.

I finalerunden denne dagen fikk jeg 2 kamper som assistentdommer i bronsefinaler. Min følelse er at kommisjonen ikke var helt fornøyd med plasseringen min. Under felles tilbakemelding etter siste finale fikk vi høre at vi ikke skulle gå for nær utøverne, 3-4 meter i tachi waza og 2-3 meter i ne waza. Andreas Hempel så på meg mens han sa dette, så jeg følte nok at det var en direkte tilbakemelding.

Søndag
Søndagen ble noe kortere. I stedet for finalerunde nærmere 19:30 startet den kl. 16:30 denne dagen. Ellers var kjøret like hardt. Fikk faktisk pause 3 kamper på rad midt på dagen, så jeg rakk et besøk på toalettet. Fokuserte på å holde større avstand enn dagen før. Under finalerunden ser det ut til å ha gitt uttelling. Denne dagen var jeg mattedommer for en bronsefinale, assistentdommer for en finale og assistentdommer for 2 bronsefinaler.

Under stevnet var det noen ting som slo meg. Det var nå stort fokus på at drakta satt riktig før Hajime. Og hvis en utøver prøvde å knyte beltet nede på hoftekammen var kommisjonen på hugget med det samme. I fjor kunne gjerne hele kampen gå uten å rette på drakten en eneste gang så lenge beltet ikke falt av. Det andre som kommisjonen noe overraskende la vekt på var å få avgjort kampene med scoringer. Den tredje shidoen skulle være meget klar før de valgte å godkjenne den, og i finalerundene var de ekstra restriktive med å dele ut shido nr 3 selv flere minutter ut i Golden Score. Til slutt kom det gjerne et godkjent kast og da kom kommentaren fra kommisjonen ”this is better”. Slik sett ble kanskje noen snytt for en seier iht regelverket. Selv hadde jeg en kamp ganske tidlig på lørdagen der den ene utøveren først pådro seg 2 shido helt i starten av kampen (passivitet og falsk angrep), så fikk samme utøver inn et godt kast som ble belønnet med waza-ari. Det var derfor med tungt hjerte jeg like etterpå ga samme utøver shido nr 3. Det er ikke denne judoen vi skal fronte, så jeg forstår slik sett kommisjonen.

Etter søndagens finaler var det igjen en liten tilbakemelding fra kommisjonen. De fremhevet at det ikke hadde vært noen skandaler og svært få klager fra coachene. Så de var fornøyde. De anmodet oss om å ha fokus på riktig plassering slik at vi var best mulig i stand til å ta en korrekt avgjørelse.

Hjemreisen gikk helt problemfritt, og jeg var hjemme igjen kl 16:00 på mandagen.

Hilsen
Arild Maka


Publisert 20. mai 2019, kl. 14:13 (sist oppdatert: 20. mai 2019, kl. 14:13) av Lill Merethe Tjeldvoll

Legg igjen en kommentar