Norges Judoforbund

NJF tekst
Skriv ut artikkel

Dommerrapport Venray International

Arild Maka deltok som dommer på Venray International Tournament i Nederland. Les hans rapport her:

Ca. 14 dager før turneringen tok jeg kontakt med arrangør og hørte om de hadde behov for en ekstra dommer. Like etterpå kom svaret, det var bare og komme, og de skulle sørge for overnatting og måltider.

Da var det selvfølgelig bare å ta turen. Reisen til Düsseldorf gikk problemfritt. Der ble jeg hentet av kona til stevnelederen. Hun kjørte nærmest skytteltrafikk mellom flyplassen i Düsseldorf og Venray denne dagen. Turen tar en snau time.

Arena for finalene. FOTO: Rik Vander Sanden

Mattearealene for innledende kamper. FOTO: Rik Vander Sanden

På turen til Venray fikk jeg litt informasjon om turneringen. Dette var 44. året den ble arrangert, og hennes mann jobbet fulltid med stevnet hele året. Det var omtrent 2500 som ønsker å delta, men de må takke nei til nesten halvparten. Så de klubbene som melder seg på får kun delta med noen få hver seg. Kriteriene på hvem som får delta varierer fra år til år.

Vi reiste til hallen, og det viste seg at de hadde 9 mattearealer. 8 av dem var i en stor hall, men den siste matta var i nabohallen. Der skulle alle finalene gå.

Neste morgen var det et lite dommermøte kl 08:30. Ikke alle dommerne deltok på møtet. Jeg forstod ikke helt hva som foregikk. Stort sett ble vi fordelt med 5 dommere på 2 matter. En av de 5 var «jumper» og byttet mellom de 2 mattene. Denne dagen var det kamper i U-12 og U-15. Det var kun en dommer pr matte. På finalematta var det 3 dommere. Der gikk alle bronsefinaler og finaler.

På vår matte fikk vi en ekstra dommer før stevnet startet, så vi var 3 stk hele tiden. Til å begynne med var det litt uenigheter om hvilke regler som gjaldt for barneklassene. Hoveddommer hadde gått igjennom det meste på dommermøtet, men alt var nok ikke helt klart for alle. Noen hjemme-dommere trodde de nederlandske reglene ble brukt fullt ut, men bl a sangaku-gatame var tillatt i dette stevnet selv om det normalt er forbudt for barn i Nederland. De 2 som satt på kanten hjalp litt til ved behov, men det var ikke noe krav om at de fulgte med, så mattedommer var i prinsippet alene.

I U12 ble det ikke brukt Golden Score slik det senere ble brukt i U15. I stedet ble det brukt Hantei. Så mattedommer bestemte fullt og helt hvem som skulle vinne hvis det stod likt på tavla etter full tid. Dette fikk jeg selvfølgelig ikke vite før første situasjon av denne typen oppstod. Noe senere kom en av de ledende dommerne fra Nederland og forklarte at en overvekt av Shido alltid ville avgjøre en slik kamp. Den som hadde færrest Shido måtte vinne. Hoveddommer påfølgende dag sa derimot noe helt annet. Da måtte vi se kampen under ett, og ikke la en uheldig Shido trekke ned en ellers god kamp med mange gode innganger og kastforsøk.

Utpå dagen fant jeg ut hvorfor ikke alle dommere ble sysselsatt om morgenen. Kl 15:00 fikk alle dommerne avløsning. Vi hadde vært 3, og det kom 2 som avløste oss. Dermed ble nok «jumperen» aktiv også på vår matte. Dermed hadde jeg fri frem til «middag» kl 21:00.

Forut for middagen var det avduking og signering av 2 nye ansikter på Hall of Fame. Det var ikke hvem som helst som fikk bildet på den veggen. De måtte både ha deltatt på stevnet + vunnet medalje i OL eller VM. Så de 2 nye var nr 10 og 11 som signerte under sine bilder.

Søndagen var vi ca 45 dommere. Da var det U18, U21 og Senior som skulle gå. Jeg ble ropt opp sist og ble plassert på matte 9. Hele dagen ble dermed tilbrakt på finalematta. Vi var dermed 5 dommere som tok oss av alle bronsefinaler og finaler. CARE-system var totalt fraværene, og etter 7-8 år bak CARE-skjermene var det bare å komme seg ut på matta igjen som kantdommer.

Under de første kampene var hallen nesten tom, men etter hvert tok det seg litt opp. Innimellom var det premieutdeling, stort sett uten at det førte til noen pause på finalematta. Her var det samlebånd hele dagen fra innveiing, innledende kamper til finaler og premieutdeling.

Arrangør har tydelig opparbeidet seg en god rutine og en dyktig arrangørstab. Budsjettet var på ca 150.000 €. Litt større forhold enn i Norge med andre ord. Det jeg savnet var i hovedsak et CARE-system. Dommerne var i stort sett fra lokalområdet rundt Venray (Nederland og Tyskland). I tillegg var det ca 5 fra England, en fra Belgia og meg fra Norge. Deltakerne kom fra det meste av verden.

Arild Maka


Publisert 15. juni 2018, kl. 15:03 (sist oppdatert: 15. juni 2018, kl. 15:06) av Stine Lastein

Legg igjen en kommentar