Norges Judoforbund

NJF tekst
Skriv ut artikkel

2 x Grand Prix og treningssamling i Nederland

Sommeren er en aktiv tid i judoverden. En av endringene som vil skje på landslaget fremover er at utøverne må ta ferie etter sesong. Det vil si at sommeren brukes til trening, konkurranser og treningsleire.

Treningssamling i Nederland for landslaget. FOTO: Graatje Weber/EJU

Fasilitetene på det olympiske senteret i Papendal, Nederland. FOTO: Martin Thiblin

Sommeren 2019 ser slik ut:

Grand Prix Budapest
Forrige rapport var fra Europa Cup i Bosnia, og neste stopp var Grand Prix i Budapest, der Norge kun stilte med Madelene Rubinstein fra Fredrikstad Judoklubb i -52 kg. Konkurransen er en del av OL-kvalifiseringen, der utøverne samler poeng til en verdensranking og topp 22 kommer med til OL i hver vektklasse. Det høres kanskje ut som mange utøvere, men judo er en stor idrett og for å kvalifisere må man ta medaljer i disse konkurransene.

Budapest hadde samlet et stort startfelt med 560 utøvere fra 90 nasjoner. I 52 kg klassen var det 31 deltakere. Ungarn er en judonasjon med stolte tradisjoner og i finalerundene er det alltid mye tilskuere og bra stemning.

Første kamp var mot Hong Kong og vi hadde gjort hjemmeleksen med video og arbeidsoppgaver. Madelene går en kontrollert bra kamp, får motstanderen passiv og vinner til slutt på et holdegrep.

Andre kamp er mot Brasil. Brasil er verdens største judonasjon når man regner antall utøvere og har et landslag i verdensklasse både på dame- og herresiden. Dette var altså en meget tøff motstander. Etter en litt nølende start fra begge begynner det å skje mer og det er lenge veldig jevnt. Brasilianeren får etter hvert en scoring, men Madelene jager etter og er utrolig nære på å utligne flere ganger. Dessverre ender det med tap, men dette var et stort steg i riktig retning i forhold til prestasjon, noe vi tar med oss videre.

Klassen ble vunnet av Japan med Sveits, Romania og Spania på de neste plassene. Den Olympiske mesteren fra Kosovo havnet på 5. plass sammen med brasilianeren Madelene møtte.

Treningsleir i Nederland
I Nederland møtte vi (Madelene og jeg) resten av den norske troppen bestående av Helene Gerhardsen (Sande), Fredrikke Roaldseth (Trondheim), Stine Marie Røsæg (Trondheim), Rosa Alsgaard (Ippon), Kornelius Eilertsen (Sande), Sigurd Stokke (Bodø) og Matias Kollerud (Mjøndalen). Det Nederlandske landslaget (55 utøvere) bor og trener hele året på det Olympiske senteret i Papendal, der også utøvere fra andre idretter bor. Det er et imponerende senter bestående av alt man trenger for å satse toppidrett (fysisk trening, stor dojo, legesenter, hotell etc).

De første dagene trente vi med det nederlandske laget før vi deltok på en internasjonal leir med utøvere fra ca. 35 nasjoner i 7 dager. Leieren holdt høy kvalitet og ikke minst høy intensitet i en veldig varm hall, noe de norske utøverne fikk merke. Alle slike leire består forøvrig kun av sparring. Med separate økter for damer og herrer fikk også treneren kjørt seg hardt, med opptil 9 timer på matta daglig. Foreløpig må jeg si at livet som trener er vesentlig hardere enn som utøver:-).

For de fleste er det et stykke opp til dette nivået og det må gjøres noen grep med treningen på hjemmebane for blant annet å tåle disse leirene bedre, men noe av poenget var å skape en referanse for utøverne på hvor innsatsen må være i den daglige treningen. Det er fullt mulig for Norge å komme opp på øverste nivå, men det vil ta tid og vi har et ungt lag.

Grand Prix Kroatia
Madelene Rubinstein og jeg dro videre til Grand Prix i Kroatia, mens de andre reiste hjem for noen dagers trening på hjemmebane.

Nok en OL kvalik og nok et stort startfelt med 600 utøvere fra 93 nasjoner. Dette er siste konkurransen på IJF World Tour før VM i Japan i slutten av august og mange utøvere bruker den som en del av oppkjøringen. Konkurranserutinene ble kjørt som vanlig og vektkuttet til 52 kg (34 deltakere) gikk bra og vi så frem imot å ta utviklingen fra forrige konkurranse et steg videre, noe alt lå til rette for.

Madelene følte seg ikke bra på oppvarmingen, men det har ofte ingen sammenheng med hvordan man føler seg når kampen starter, så vi kjørte på som vanlig og hun virket mye mer klar når kampen kom i gang. På andre siden av matta sto Gultaj Mammadaliyeva fra Aserbajdsjan (et land jeg har god kjennskap til etter å ha bodd der lenge i min ungdom). På herresiden er de helt i verdenstoppen og har nå og startet å satse på damene. De er ofte fysisk sterke og går litt uortodoks judo. Gultaj var intet unntak.

Planen vi hadde lagt fungerte svært godt til å begynne med og aserbajdsjaneren får ikke til noen ting. Det ser svært lovende ut helt til Madelene plutselig forlater arbeidsoppgavene og slipper motstanderen inn i kampen. Det ender med scoring mot og etter det klapper det litt sammen. Dette var et frustrerende tap, da hun ville dratt i land seieren om hun hadde holdt seg til planen.

Det går sakte men sikkert fremover, men gir seg ikke helt utslag på resultatlistene enda.

Sommeren er ikke over enda og masse spennende som skjer fremover, så stay tuned!!

Martin Thiblin

Landslagstrener
Norges Judoforbund


Publisert 8. august 2019, kl. 11:01 (sist oppdatert: 8. august 2019, kl. 11:01) av Stine Lastein

Legg igjen en kommentar