Norges Judoforbund

NJF tekst
Skriv ut artikkel

Informasjon fra styret

2019 har vært et innholdsrikt og krevende år for norsk judo. Dette er ikke en årsberetning som sådan, men informasjon om hvordan FS tenker om de valg vi har tatt.

President Jørgen Hillestad. Foto: Christian Wolff/ judobilder.org

Vi jobber akkurat nå med evaluering av de mål vi har satt i SD. Dette er vårt «partiprogram», og vi ser at noen mål har vært bra og andre har vært urealistiske eller vanskelige å måle.

Det er nok på toppidrett vi har jobbet mest, og det er også her det har vært mest engasjement fra våre medlemmer og klubber. Toppidrett er tradisjonelt engasjerende, og alle ønsker at våre beste skal heve seg, og kunne prestere på toppnivå i verden. Vi må alle være enige om at her er det et langt stykke å gå. Selv har jeg som ivrig judoentusiast fulgt internasjonal judo fra 80-tallet og frem til i dag, og som i alle andre idretter har nivået blitt betydelig høyere. Internasjonal judo er en bransje med helproffe utøvere og landslag og det er store penger i omløp. Lista er skyhøy, og med vårt antall utøvere i junior og senior er det selvfølgelig vanskelig å nå opp, men slett ikke umulig hvis vi gjør alt riktig. Det er eksempler på mindre nasjoner som lykkes, bl.a våre naboer i Sverige.

Vi har lykkes med å få et godt samarbeid med Olympiatoppen (OLT), dette skyldes systematisk arbeid av sportssjef og LL-trener. Dette mener jeg er veldig viktig for at vi skal nå toppen internasjonalt, nemlig samarbeid med den idrettsfaglige ekspertise i Norge. Innen judo er det vi som sitter på ekspertisen, men innen idrettsfysiologi og grunntrening har vi mye å lære.

Min vurdering er at norsk judo har mange gode treningsmiljøer, men at vi ikke har hatt god nok treningskultur opp mot det vi kaller toppidrett. Hvor stor treningsmengde vi skal legge oss på for våre talenter er et interessant tema. Dette bør selvfølgelig være opp til klubbtrenere å avgjøre fram til utøverne er på et landslag. Overgangen fra å være en topp norsk judoutøver som konkurrerer internasjonalt til å bli en toppidrettsutøver er stor, og jeg har forståelse for at dette er et tøft krav å bli stilt.

Vi har hatt ytterst få utøvere om ingen som kan defineres under den nokså snevre betegnelsen toppidrettsutøver som OLT opererer med: «Toppidrett» defineres som trenings- og forberedelsesarbeid på linje med de beste i verden, avhengig av den enkelte idretts egenart og utbredelse. Arbeidet fører til jevnlige prestasjoner på internasjonalt toppnivå. Idretten er for disse utøverne en hovedbeskjeftigelse.

En toppidrettsutøver er utøvere med 4-6 årlige utviklingsplaner med medaljer i OL og VM som målsetting og som har idretten som sitt førstevalg. Dette er utøvere som ligger på et treningsnivå på linje med de beste i verden. Treningsfremgangen kontrolleres regelmessig gjennom testing og treningsplaner og justeres hvis ønsket treningsmål ikke er oppnådd.

Vi mener at vi nå har et system og struktur som skal kunne føre til bedre resultater på sikt, men det er viktig at vi har med klubber, trenere og utøvere i denne tankegangen. Når utøvere er aktuelle for landslag får de en god gjennomgang hva som kreves. Dette er jo utøvere i 18-19 års alderen, og de bør ha høy nok indre motivasjon for å orke det som kreves. Selvfølgelig bør treningen trappes gradvis opp, men målet bør jo være at de etter hvert er på samme nivå som sine internasjonale motstandere når det gjelder treningstimer og intensitet. Nivået i internasjonal judo er skyhøyt, og arbeidsinnsatsen som kreves for å nå opp likeså.

Når det gjelder vår toppidrettssatsing har vi også fått god kontakt med EJU og kommet på «presidents list», slik at vi har fått støtte til å reise på Olympic Training Camp (OTC). Dette håper jeg vi kan få til også i 2020. Vi har også signert avtale om «Judo in school», gjennom godt arbeid av Christian Wolff. Vi håper dette kan bli et satsningsområde for hele organisasjonen.

Det er ingen tvil om at det har vært utfordringer i norsk judo knyttet til politiske valg, og veivalg i forbindelse med både sportsapparat og videregående skoler. Dette er helt normalt og er en del av et idrettsdemokrati. At det er diskusjon og uenighet om sak er faktisk viktig i en organisasjon. Det er når det snakkes om og ikke med vi får problemer. Som styrets leder kan jeg ikke stå til ansvar for avgjørelser som ligger årevis tilbake i tid, ei heller hvem som har sagt hva til hvem. Det jeg ønsker er at vi uansett tilhørighet eller verv forholder oss til hverandre med respekt, og at vi ser fremover og ikke bakover.

Jeg har også blitt konfrontert med uttalelser som at judoforbundet ikke er en åpen og lyttende organisasjon, og da må vi bare jobbe for å bedre dette inntrykket. At avgjørelser gjøres av et styre er det vel forståelse for i et representativt demokrati, og jeg føler også at det blir informert hyppig på judo.no, og at både innkallinger og protokoller blir lagt ut før og etter møter. Høringer blir også brukt ofte, slik at beslutninger er forankret i organisasjonen. Allikevel er det lett for oss i styret å synse om dette, noe annet er det å være der ute og føle at man ikke blir sett eller hørt. Jeg mener at det er for mange usannheter, halvsannheter og rykter i norsk judo. Dette er ikke av ny dato, men noe som har vedvart lenge. Dette er nok ikke sensasjonelt i et lite forbund, og nokså vanlig i organisasjonsliv, men jeg tror ikke det er konstruktivt og oppbyggende.

Vi som forbund skal sørge for at det ikke skjer forskjellsbehandling. Vi skal jobbe for et godt forhold til alle utøvere, klubber, regioner og utdanningsinstitusjoner. Våre tillitsvalgte og ansatte skal holde en høy standard når det gjelder våre verdier.

Regionsarbeidet har kommet godt på vei enkelte steder. Vi har hatt regionstrenere som har jobbet hardt, og som har fulgt opp denne jobben til tross for trange budsjett og høye målsetninger i regionsplanen. Vi ser at regiontreningene fungerer, og skaper mer aktivitet, samhold og kvalitet i treningen for våre utøvere. Vi håper at dette også kan fungere om vi gjør forandringer her. Jeg tror ellers det er enighet om at vi må følge opp talentarbeidet i U18 på en bedre måte.

Vi i styret har prøvd å være aktive både lokalt, nasjonalt og internasjonalt og vi er motiverte for å gjøre en god jobb i den tiden vi har igjen i våre verv. Det har vært et utfordrende år på flere måter. Vi har fått ny generalsekretær, ny utviklingsansvarlig og ny landslagstrener. Vi i FS er veldig fornøyde med jobben som gjøres, og om vi har innspill til forbedringer så er det takhøyde for det. Samarbeidet mellom FS og administrasjon er godt.

I sommer mistet vi vår visepresident Svein Erik Rud i en tragisk flyulykke. Dette var også et hardt slag for oss i forbundsstyret. Svein Erik var veldig hardtarbeidende og hadde mange gode ideer. Han gjorde også mye arbeid i Oslo som var vanskelig for meg å gjøre. Nå ser vi fremover og jobber mye med en ny strategiplan som vi vil presentere et forslag til på klubbmøtet 1.desember.

Nå gleder vi oss til NM i aldersbestemte klasser i Nadderudhallen. Der vil flere fra FS være tilstede, og da er det også en mulighet til å slå av en prat.

Jørgen Hillestad
President
Norges Judoforbund


Publisert 8. november 2019, kl. 16:50 (sist oppdatert: 8. november 2019, kl. 16:50) av Stine Lastein

Legg igjen en kommentar