Norges Judoforbund

NJF tekst
Skriv ut artikkel

Regnskap 2017

Norges Judoforbund rundet for første gang 9 millioner i omsetning i 2017. Denne artikkelen skal forsøke å forklare noen av elementene som ligger bak disse inntektene, og hva pengene brukes på.

For detaljer oppfordres alle medlemmer til å se på NJFs årsregnskap for 2017 (pdf).

Norges Judoforbund er en liten organisasjon. Sammenlignet med de andre forbundene er vi imidlertid ikke minst. Med våre 4800 utøvere (2016) er vi på 36. plass blant 54 særforbund. Vår omsetning plasserer oss på 32. plass, noe som gjør oss ganske mye større enn Fekteforbundet (2,2 mill. i samlede inntekter) men himmelsk mye mindre enn Fotballforbundet (med 907 mill. i samlede inntekter).

Inntekter og kostnader

De 9 millionene i inntekter i 2017 kan grovt inndeles slik;

* Inntektene som er knyttet til en kostnadsside betyr at den spesifikke inntekten ikke hadde kommet, hadde det ikke vært for en tilhørende spesifikk kostnad. Altså er det midler som viser hva som er generert ut fra vårt aktivitetsomfang: Null aktivitet, og denne inntekten ville vært null. Eksempler her kan være Landslagsarrangementer, para-aktivitet, Judofestivaler, Ungdomsprosjektet, kursvirksomheten, Norgescup/NM, forsikringer, div. materiell.

** Av tilskuddet fra Kulturdepartementet/Norsk Tipping er følgende er øremerket:

Resterende midler er til grunnfinansiering av forbundet (inkl. styrearbeidet).

Kostnadene fordelte seg slik i 2017:

Det finnes flere måter å gruppere kostnader på.

I den daglige oppfølgingen av regnskapet bruker vi et prosjektregnskap, som også henger sammen med vår virksomhetsplan.

Den viser slik inndeling av kostnadene i 2017:

Totalt 9,0 millioner

Ansatte

Vi bruker en stor andel av de totale kostnadene på lønn, ganske nøyaktig 30%. I 2017 hadde vi 3,7 årsverk totalt. Dette var ikke en normalsituasjon fordi vår landslagstrener sluttet våren 2017. Ansettelsesprosessen for ny toppidrettssjef kom ikke i havn før helt mot slutten av året. Hadde vi hatt daværende landslagstrener ansatt hele året ville vi endt året med ca 4,2 årsverk (omtrent det samme som i 2016).

Antall årsverk i NJF de siste årene:

Tallet for årsverk inkluderer både de faste og midlertidige stillingene. I tillegg til dette har vi en rekke personer som arbeider for NJF på store og små «prosjekter». Dette kan være alt fra fagutvikling, til kursholdere, til dommere på våre stevner.

Vi mottar av og til spørsmål rundt antall ansatte i Judoforbundet.
– Andre små forbund spør oss hvordan vi får det til?
– Enkelte klubber spør hvorfor det er så mange på «kontoret»?

Vi har hatt som policy å ikke ansette før vi har en økonomi som over tid kan bære det. Alle ansatte har derfor startet i deltidsstillinger som er utvidet ettersom økonomien har tillatt det.

Dette har ført til at vi har kunnet utvide underveis (uten å måtte vente helt til vi kan ansette fast i 100%), samtidig som økonomiutviklingen har holdt tritt.

Per dagens dato har vi følgende faste ansatte i Norges Judoforbund;

Av midlertidige ansettelser har vi:

Når vi ser på midler vi har klart å hente eksternt, så henger det tett sammen med antall ansatte. Midler som skyldtes en direkte innsats fra noen i NJF (altså ikke tilskudd som hadde kommet uansett), har økt fra 420.000 i 2010 til 2,5 millioner i 2017.

På dette området ligger vi foran flere andre idretter og forbund. Når de spør, så er forklaringen: Profesjonell drift gjør oss i bedre stand til å hente ekstern finansiering.

Når enkelte internt spør oss hvorfor det er så mange på «kontoret» i forhold til antallet på «matta», så er svaret to-delt.

Faksimile: Nøkkeltall 2017

For det første;
Et særforbund har en rekke oppgaver som går på å koordinere, støtte og tilrettelegge. Dette kan være: Antidopingarbeid, Reisekoordinering, kompetanseheving, kvalitetssikre aktivitet, drifte fagkomiteer-/råd, arrangementsstøtte, forvalte støtteordninger, klubbutvikling, seminarer, arrangementer, regionutvikling, klubbmøter, kurstilbud, rapportering, faglig utvikling, kursinstruktører, kursgjennomføring, overgangssystem, nasjonale stevner, betalingsløsninger, resultatservice, terminliste, informasjon, pressehåndtering, administrativt samarbeid, idrettspolitikk, anleggsrådgiving, webside, IT-systemer, digitalisering, saksforberedelse styret, strategiarbeid, opplæring, idrettens lov/forvaltning, krisehåndtering, representasjon, økonomi/regnskap, HR/forbundskontoret, mv.

Basert på forbundets kjerneoppgaver og oppgaver som MÅ løses vil det derfor naturlig være behov for administrativt ansatte med base på forbundskontoret. De aller fleste oppgavene er allikevel tett knyttet til utvikling av judo som idrett, eller vilkårene for medlemmene og aktiviteten vår.

Når det er sagt skulle vi gjerne hatt langt mer midler til toppidretten. Vi har blant annet søkt OLT om tilskudd til trener, uten at vi har fått gjennomslag for det. Selv om vi har blitt bedre til å hente midler eksternt, har vi slitt med å skaffe midler eksternt til å øke fokuset på toppidrett. Den veksten vi har hatt på toppidretten har kommet «organisk», det vil si gjennom vekst i antall utøvere, og tilhørende vekst i tilskudd/økonomi.

For det andre;
Vi får penger som er øremerket til spesifikke formål, som å jobbe med vilkårene for barne- og ungdomsidretten, funksjonshemmede, ungdomsprosjektet, kompetanseutvikling (dommer, trener, arrangement) og Klubbutvikling.

Disse midlene kommer fra flere kilder, både Kulturdepartementets Post 2 og Post 3, samt Sparebankstiftelsen. Dette finansierte i 2017 1,8 årsverk. Midlene skal brukes på disse konkrete områdene, og kan ikke flyttes til andre områder. Gjennom årsverkene gjør det oss i stand til å levere gode tjenester til klubber og utøvere, samtidig som vi støtter en rekke prosjekter med kompetanse, utstyr eller midler direkte.

Øremerkede midler gir bevilgende myndigheter en god mulighet til å fokusere på spesifikke områder. For vår del utgjør dette en stor andel av totale inntekter, og får større relativ effekt i våre prioriteringer enn i et større forbund (med større økonomi). Øremerking fungerer bra og er veldig målrettet, men samtidig begrenser det handlefriheten vår.

Budsjett 2018

Styret har på bakgrunn av antatt ressurstilgang, og prioriteringer fra Strategidokumentet, vedtatt et budsjett for 2018.

Her vises tallene fra regnskapet 2017 og budsjettet for 2018:

Totalt 9,4 millioner

Vi jobber alltid med å få mest mulig ut av pengene når det kommer til å drive forbundskontoret effektivt, og det ligger an til at vi bruker litt mindre på dette i 2018 enn i 2017. På grunn av økte tilskudd blir det enda mer fokus på organisasjonsutvikling og barn/ungdom/bredde. I tillegg trappes satsingen på toppidrett opp, som følge av allokering av midler internt iht til styrets prioriteringer og Strategidokumentet. Til orientering ble det i 2010 ble det brukt 1,3 millioner på toppidrett. Budsjettet for 2018 er altså på 2,3 millioner.

NJFs budsjett for 2018 (pdf) er tilgjengelig for nedlasting.

Med vennlig hilsen

Kristoffer Halmøy
Generalsekretær


Publisert 26. mars 2018, kl. 15:31 (sist oppdatert: 30. mai 2018, kl. 16:06) av Kristoffer Halmøy

Legg igjen en kommentar