Oppsummering
En samlet evaluering av strategiplanen 2020–2026 viser tydelige resultater på trener- og talentområdet, samtidig som klubbutvikling peker på behov for skarpere mål, bedre forankring og mer målrettede tiltak i neste strategiperiode.
- Strategien 2020–2026 har gitt høy måloppnåelse på trenerområdet og innen treningstalenter.
- På klubbutvikling er måloppnåelsen lavere, og evalueringen peker på behov for mer spissede tiltak og tettere oppfølging.
- Satsingen på dommere manglet tydelige mål og bør konkretiseres med ansvar, milepæler og oppfølging om det skal videreføres som et strategiområde
- Gjennomføringsevnen har variert, og eksterne rammer (bl.a. pandemi og medlemsrapportering) har påvirket resultatene.
- Erfaringene gir et godt grunnlag for en mer målrettet og gjennomførbar strategi i neste periode.
Rapporten og vedlegg med datagrunnlag kan lastes ned her og her. Funnene vil presenteres på Forbundstinget 9. mai.
Bakgrunn
Norges Judoforbunds strategiplan 2020–2026 ble vedtatt på forbundstinget i 2020. Planen strakte seg over tre tingperioder og hadde som mål å bidra til medlemsvekst i norsk judo.
Strategien var bygget rundt tre prioriterte områder: Klubb, trener og treningstalenter. I siste tingperiode ble også dommere løftet frem som et eget satsingsområde.
Evalueringen av 2020–2026 oppsummerer måloppnåelse i strategiområdene og gjennomføringsevne over tid. Målet er å vise hva som har fungert, hva som har vært krevende, og hvilke erfaringer som bør tas med inn i arbeidet med en ny strategiplan.
Hovedfunn
Rapporten beskriver oppfølgingen i tre tingperioder, der styrene har vektlagt ulike deler av strategien.
Klubb: Evalueringen peker på lav måloppnåelse på klubbområdet. Klubbutvikling er komplekst og tar ofte tid, og det har vært krevende å omsette overordnede ambisjoner til lokale endringer fordi klubbene har ulike forutsetninger og kapasitet. Rapporten peker også på behov for mer spissede tiltak, tydeligere prioriteringer og mer systematisk oppfølging.
Trener: Måloppnåelsen vurderes som høy. Tydelig struktur, kompetansetiltak og langsiktig prioritering har styrket trenerrollen, som igjen bidrar til bedre treningskvalitet og mer stabile miljøer i klubbene.
Treningstalenter: Evalueringen peker også her på høy måloppnåelse, med tydelig ansvar og sammenhengende tiltak. Utøvere trenger forutsigbar oppfølging og gode utviklingsarenaer. Samtidig er satsingen sårbar dersom nøkkelpersoner faller bort. Kontinuitet og klare roller bør sikres i neste periode.
Gjennomføring: Gjennomføringsevnen har variert, og har ikke alltid hatt direkte sammenheng med måloppnåelse. Trenerområdet har hatt god effekt gjennom struktur og relevante kompetansetiltak, mens treningstalenter har gitt resultater med klare ansvarslinjer, men er sårbart ved bortfall av ressurser. Klubbutvikling har vært mest krevende og understreker behovet for spissede tiltak og tettere oppfølging.
Rammevilkår: Eksterne forhold har påvirket arbeidet. Pandemien reduserte aktivitet og arenaer for samlinger, kurs og konkurranser, og påvirket dermed rekruttering og planlagt oppfølging. Nye rutiner for medlemsrapportering har også endret grunnlaget for statistikk og gjort år-til-år-sammenligning vanskeligere.
Dommere: Satsingsområde har vært uten tydelige mål eller føringer fra tingvedtaket. Arbeidet har derfor vært et generelt utviklings- og bevisstgjøringsløft og vurderes kvalitativt. Videre arbeid må konkretiseres med mål og ansvarsfordeling.
Veien videre
Veien videre handler om å omsette læringen fra 2020–2026 til tydelige valg i neste strategiperiode. Evalueringen viser at forbundet lykkes best når målene er konkrete, tiltakene er realistiske og ansvaret er tydelig plassert. Med et felles bilde av hva som har gitt effekt, ligger det til rette for å spisse innsatsen, styrke forankringen i klubbene og bygge videre på arbeidet som er gjort.