Om Judo

Judo er en japansk fullkontakt kampsport, utviklet i 1882 av Jigoro Kano fra jujutsu. Japansk «ju» betyr «myk» og «do» betyr «vei» – det vil si «den myke veien». 

Judo inneholder ingen slag eller spark, men handler om å utnytte motstanderens styrke til egen fordel, ta kontrollen og få h*n ut av balanse. Målet er å kaste eller felle motstanderen, låse fast eller på andre måter pasifisere motstanderen.

Judo starter stående, og ender ofte opp som bakkekamp. Stående brukes ulike kast, mens man på bakken bruker ulike kontrollteknikker.

Judo stiller størst krav til teknikk, samhandling og koordinasjon. Etterhvert som en blir eldre fokuseres det mer på styrke, hurtighet og utholdenhet. Judotreningen er svært variert og inneholder i tillegg til teknisk og fysisk trening også elementer fra bl.a. turn, lek og samarbeid.

Judo er effektivt som selvforsvar, men først når man selv blir angrepet.

Judo er en idrett som kombinerer fysisk styrke og mental disiplin, og består av teknikker som kast og kontrolltekniker. Beltesystemet i judo viser utøverens ferdighetsnivå, med hvitt belte for nybegynnere og svart belte for mestere. Judo kan tilpasses ulike målgrupper, inkludert barn, voksne og personer med funksjonsnedsettelser.

Judo utøves i hele verden og er verdens 7. største olympiske idrett med over 20 millioner utøvere og har vært OL-gren siden 1964.

Les mer om judoens opprinnelse og historie

Beltesystemet

Judoutøvere bærer belter av ulik farge etter nivå. Beltegradene er delt inn i Mon-, Kyu- og Dan-grader.

Mon-grader er for utøvere til og med 13 år og har en horisontal fargestripe på et ellers hvitt belte. Kyu-gradene kalles elevgrader og er for utøvere fra 14 år. Beltene er helfargede. De høyeste gradene kalles Dan-grader (mester).

For å oppnå nye beltegrader må man gjennom en gradering. Utøvere t.o.m. 13 år får belter med halvfarger, mens eldre får belter med helfarge.

Sortbelte-graderinger (DAN-gradering) arrangeres av Judoforbundet, mens fra gult til brunt belte avholdes graderingen av judoklubben.

Judotreningen – Kom i gang med judo

Utstyret som trengs for å trene judo er en judodrakt som er laget av vevd bomull og som er meget slitesterk.

Drakten består av bukse og jakke, og de fleste klubber formidler kjøp av drakter. Jenter bruker hvit t-skjorte under jakken.

Jakken blir holdt sammen av et belte som legges to ganger rundt livet og knyttes med knute foran. Draktene er hvite, men i konkurranser benyttes også blå drakter for lettere å kunne skille motstanderne fra hverandre.

I judo benyttes det ikke sko, man trener barbeint. For at treningspartneren eller en selv ikke skal risikere skader må smykker, klokker og slikt tas av før trening. Kortklipte negler på fingre og tær samt god hygiene er selvsagt også viktig.

Treningene starter og slutter alltid med at elever og trenere hilser på hverandre. Dette kan gjøres sittende eller stående. Elevene danner ei linje vendt mot trenerne. Hilsningen gjøres for å vise respekt for hverandre.

Treneren hilser på elevene for å takke for at de vil komme og trene, mens elevene hilser på treneren for å takke for at han eller hun vil komme og trene dem.

Man hilser ved å bøye hodet og overkroppen og ser ned i matta. Man skal ikke se motstanderen i øyene under hilsing, dette betyr at man ikke stoler på og respekterer vedkommende.

Dojo

Dojo er det japanske ordet for treningslokalet, og er en betegnelse som brukes i kampsporter.

Det er vanlig i kampsportklubber å ha et sett med dojo-regler som gjelder for medlemmene når de er i dojoen.

Inndeling av teknikkene i judo

Kast-teknikker (nage waza)

• Stående teknikker (tachi waza)
  • Håndteknikker (te waza)
  • Hofteteknikker (koshi waza)
  • Fot-teknikker (ashi waza)
• Offerteknikker (sutemi waza)
  • Baklengs offerteknikker (ma sutemi waza)
  • Sideveis offerteknikker (yoko sutemi waza)

Gruppeinndelingen av kastene sier noe om hvordan man utfører teknikken. Kast-retningen på de stående teknikkene kan være forover over ryggen til den som kaster, bakover eller til siden.

Offerteknikkene baserer seg på at den som skal utføre teknikken må ofre sin egen posisjon, henholdsvis bakover og til siden, for å utføre teknikken.

Kontrollteknikker (katame waza)

• Holdeteknikker (osaekomi waza)
• Halslåsteknikker (shime waza)
• Armlåsteknikker (kansetsu waza)

Holdegrep er en gruppe kontrollteknikker for å holde motstanderen på ryggen. Utøveren som holder må kontrollere sin motstander og holde dennes rygg, begge skuldre eller en skulder i kontakt med matta.

Utøveren som har holdetaket må ikke få bena eller kroppen kontrollert av motstanderen. Holdegrepene er mange og forskjellige og alle har en eller flere måter som kan brukes til å komme seg løs – frigjøringer.

Halslåsteknikker og leddmanipuleringsteknikker (armlås) læres kun til utøvere over 16 år. Grunnen til det er at feil utført teknikk kan medføre skade på motstanderen. Selv for voksne utøvere er det viktig at disse teknikkene utføres rolig og kontrollert, og man skal slippe umiddelbart når motstanderen gir seg.

Fallteknikk

For at vi ikke skal skade oss når vi trener judo er fallteknikk noe av det første vi lærer.

Fallteknikk kan utføres i alle bevegelsesretninger, forover, bakover og til sidene. Fallteknikken skal bremse fallet slik at en ikke skader seg når en blir kastet.

Ved å fordele trykket ut over et stort område samtidig som man ruller vil ikke fallet stoppes så fort.

Grepsteknikk og balansebrudd

Et godt grep i motstanderen er viktig for å få til en kastteknikk.

I et standardgrep tar man tak med den ene hånden i nedre del av ermet til motstanderen og den andre hånden i motsatt krage. Å kaste en motstander som står stødig er vanskelig.

For å klare å kaste en motstander uten å bruke for mye krefter må man enten bruke den ubalansen motstanderen er i eller aktivt gjøre noe for å få motstanderen ut av balanse.

Balansebruddet kan gå i alle retninger: forover, bakover, til siden eller skrått forover eller bakover.

Judokonkurranse

Her følger en kort innføring i hvordan en judokonkurranse foregår, og hva som skjer på matta av poenggivende teknikker og hendelser.

Aldersinndeling

Utøvere som deltar i konkurranser er delt inn i alderskategorier. I Norge er disse U9, U11 og U13 (barn), U15 (ungdom), U18 (ungdom), U21 (junior), Senior og Veteran (over 30 år).

Kamptider og hvilke teknikker som lovlig kan benyttes varierer mellom aldersklassene.

Vektklasser

I barneklassene benyttes flytende vektklasser der en tilstreber 4-5 deltagere i hver klasse. Det kan her tas hensyn til alder og ferdighetsnivå i tillegg til barnets vekt.

For U15 og oppover er det faste grenser for hver vektklasse. Det kan benyttes flytende vektklasser for U15.

Kampdrakter/-belter

I kamper med barn skal det kun benyttes kampbelte. Det betyr at utøverne ikke bruker sine egne belter, men den som ropes opp først skal bære hvitt kampbelte, mens motstanderen skal bære rødt kampbelte.

Begge skal bruke hvit judogi.

For utøvere fra U15-klassen skal den deltaker som ropes opp først bære hvit judogi. Motstanderen skal bære blå judogi.

I stevnelokalet

Judotrening og konkurranser foregår på judomatter.

Et konkurranseområde kan inneholde ett, to eller flere kampområder. Et kampområde er det arealet en kamp skal utkjempes på. Mattene på utsiden av kampområdet kalles sikkerhetssonen, og er nettopp det – en sikkerhet for at ingen skal lande på utsiden av mattene.

Kampområdets størrelse varierer fra 5×5 meter til 10×10 meter avhengig av aldersgruppe. Sikkerhetssonen varierer også mellom 2-4 meter.

Klubber som melder på utøvere til stevner har plikt til å følge opp sine utøvere med en lagleder. Dette følger av Norges Judoforbund sine barneidrettsbestemmelser. Denne personen har en viktig oppgave i å gi en innføring til de som deltar på stevne for første gang.

Judokampen

En judokamp foregår mellom to utøvere. Kampen starter med at utøverne står vendt mot hverandre på midten av kampområdet. Utøverne følger hele tiden dommerens instrukser og begynner når dommeren starter kampen.

Når dommeren annonserer stopp i kampen går utøverne tilbake til utgangsposisjonen sin. Dommerens oppgave er å tildele poeng og se til at reglene blir fulgt og på denne måten bidra til å forhindre skader.

Det er om å gjøre å først oppnå 10 poeng, eventuelt ha høyeste enkeltscoring innen kamptiden går ut. Kampen dømmes av tre dommere, en mattedommer som står inne på
matta, og to sidedommere som sitter på utsiden av matteområdet.

Sidedommerne kan se sekvenser i reprise, og kommunisere med mattedommeren ved hjelp av kommunikasjonsutstyr. Majoritetsoppfatningen til dommerne er den gjeldende.

Gangen i en judokamp

1. Ved kampstart står dommeren på matten.
   Utøverne kommer inn på matten fra hver sin side og stanser ved sin markering (en avstand på ca 4 meter til motstander). Så utføres en stående hilsen, og de går frem et skritt for å markere at de er klare til kamp.
2. Dommeren kan så starte kampen ved å si «HAJIME».
3. Kampen skal utkjempes på kampområdet. En teknikk må starte mens minst en av utøverne er i kontakt med kampområdet for å godkjennes.
4. Kampen avbrytes midlertidig ved at dommeren sier «MATE». Dette skjer for eksempel når utøverne befinner seg i en fastlåst situasjon hvor ingenting skjer. Utøverne skal da tilbake til startposisjon.
5. Når kampen er over sier dommeren SOROMADE. Utøverne går til startposisjon og dommeren annonserer hvem som har vunnet.

Scoringer

Fire handlinger kan gi scoring:

• En utøver kaster motstanderen kontrollert på ryggen eller siden
• En utøver holder motstanderen i godkjent holdegrep i minimum 5 sekunder
• Motstanderen utfører en straffbar handling
• Motstanderen gir opp

Kastene gir poeng etter hvor stor kontroll og hurtighet utøveren har på kastet og i hvilken grad motstanderen lander på ryggen. Når en utøver kontrollert kaster sin motstander tilnærmet på ryggen med tilstrekkelig kraft og hurtighet gir kastet en Ippon, 10 poeng, og kampen er vunnet.

Dersom en utøver kaster sin motstander med kontroll, men teknikken mangler et eller flere av de fire momentene som skal til for å oppnå Ippon vil det gi en Yoko, 5 poeng eller Waza-Ari, 7 poeng. To waza-ari tilsvarer Ippon. 

Straff

Alle lettere overtredelser som blir betraktet som tekniske eller taktiske feil og som ikke gjør forsøk på å nedverdige motstanderen eller som strider med judoens ånd, skal straffes med SHIDO.

Eksempler på dette er matteflukt (tråkke utenfor kampsonen), overdreven defensiv holdning (ikke villig til å ta ordentlig grep), eller å utføre en handling som har til hensikt å gi inntrykk av å være et angrep, mens det klart viser at tori ikke har noen intensjoner om å kaste uke (falskt angrep).

Andre forbudte handlingene som blir betraktet som grove overtredelser som kan skade eller nedverdige motstanderen eller som strider mot judoens ånd blir straffet med direkte HANSOKU-MAKE (utvisning).

Eksempler på dette kan være å bruke Kansetsuwaza (armlås) mot andre ledd enn albuen, å løfte motstanderen, som ligger på matta, for så å kaste ham tilbake, å ignorere mattedommerens ordre, å komme med unødvendige rop, bemerkninger eller nedsettende fakter mot motstanderen eller dommeren under kampen.

Under en kamp kan det gis inntil 2 Shido, den tredje straffen fører til Hansoku-make. Shido gir ingen poeng til den andre utøveren, det er kun tekniske scoringer som kan gi poeng på scoringstavlene.

Hvis det er likt eller ingen scoringer til noen av utøverne ved kamptidens slutt er det den med færrest Shidoer som vinner kampen.

Ved uavgjort

Hvis stillingen er lik etter at tiden er ute vil det startes en ny kamp som avgjøres på Golden Score, det vil si at den med første scoring vinner kampen, og kampen går til en av utøverne enten får en teknisk scoring eller en straff. Golden Score er uten tidsbegrensning.

I barneklassene skal det ikke benyttes Golden Score, men det dømmes Hiki-Wake (uavgjort).

Finn din lokale klubb!