Nok en gang var det ut på oppdrag for NJF i Europa, denne gangen var det European Open for damer og herrer i Tallinn.
Reisen gikk uten noen ting å bemerke, så den hopper vi greit over. I motsetning til sist jeg var ute (Madrid i mai) så var det ingen problemer med akkrediteringen heller, helt smertefritt som det skal være.
Etter å ha installert meg på rommet tenkte jeg at det kunne være greit å få i seg litt lunsj, men da jeg kom ned i lobbyen fikk jeg beskjed om at restauranten åpnet først om 2 timer. Heldigvis traff jeg Einar Suur fra Estland og han inviterte Franky De Moor, Metin Özkan og meg på lunsj i noe han kalte Teletorn. Det viste seg å være ett Teletårn der det var en restaurant 180 meter opp i luften, så derfor inntok jeg en «høy» lunsj denne dagen.
Dommermøte fredag kl 19 ble ledet av Metin og Franky, og Franky hadde med seg de seneste korrigeringene fra EM-Jr i Bucuresti.
- Kommisjonen vil ikke endre dommeravgjørelsene så lenge det ikke er ekstrem stor avstand mellom det kommisjonen mener og dommerteamets avgjørelse. Men hvis det f.eks blir gitt scoring til hvit og de mener blå skulle hatt den vil de endre. Kort og godt mener de nå at teamet skal dømme og ikke kommisjonen.
- Scoringer er veldig viktig og blir satt i fokus, i EM-Jr var det mange som fikk dårlige klassifiseringer fordi det var for mange feil scoringer etter kommisjonens mening.
- Assistentdommerne skal gjøre seg opp en mening «Live» og ikke bare støtte seg på care systemet. De skal bare bruke care-systemet som kvalitetssikring i veldig vanskelige situasjoner.
- Blødninger skal behandles utenfor matten, en av assistentdommerne skal følge utøveren til lege/førstehjelp.
- Timing er veldig viktig, ikke vær for rask, men vent til aksjonen er ferdig.
- Ved ut-tråkk vent til situasjonen er helt klar, ikke si matte for tidlig.
- I Golden Score skal man være sikker på at det er riktig å straffe før man gjør det og hele teamet skal være enige.
Ellers endrer de litt på rutinene og tar møte rett etter stevnet i stedet for morgenen etter. Dette fordi de mener at situasjonene nærmere i tid og dermed antagelig lettere å huske.
Etter møtet var det å ta det med ro for å være klar til stevnet, en liten strek i regningen ble det at jeg kjente en forkjølelse komme for fullt. Så for egen del bar stevnet preg av sår hals og feber, noe som muligens gikk ut over prestasjonen.
Lørdag. Denne dagen bar preg av at utøverne ikke var i toppskiktet, mye dårlig judo og nesten hver kamp ble avgjort av shidoer. På min matte gikk det 2 timer før vi fikk første ippon på kast, selv hadde jeg en ippon på osaekomi hele dagen. Følte at det var strevsomt og at jeg måtte jobbe mye med meg selv og det ble ingen finaler på meg denne dagen. Kanskje fortjent også.
På møtet etter stevnet var det ett par ting de tok opp:
- Franky likte ikke at når mattedommeren hadde dømt Ippon, selv om kastet helt klart var til Waza-ari og utøverne landet i osaekomi, så brukte assitentene så lang tid på å bestemme seg at utøverne hadde reist seg og gått tilbake på plassen sin før de hadde sett det på care-systemet. Han mente at det burde være unødvendig å se det flere ganger, man ser det først live og så noen sekunder forsinket, klarer man ikke å bestemme seg da er det ikke bra.
- Metin: Ved dytting ut skal man være sikker på at det er en virkelig dytting.
- Scoringer er noe som vi må jobbe med, det var for mye forskjeller i hva kommisjonen mente og det vi ga.
På kvelden var vi invitert ut av arrangøren, men fordi jeg ikke var i form valgte jeg å spise på hotellet i stedet og gå tidlig til seng.
Søndag. Etter en noe urolig natt følte jeg meg litt bedre, men stemmen var i ferd med å svikte helt. Så det ble å pøse på med Doc og Firshermans friend for å holde det gående. Judoen var bedre og dømmingen gikk noe bedre denne dagen.
I min første kamp hadde jeg +78 Kg damer og der setter blå inn ett O-soto angrep hvor hun legger alle 110 kiloene sine på kneet til motstanderen og tvinger gjennom. Jeg kunne se at det kneet ikke ville tåle presset, men kan ikke stoppe det. Landingen er til Waza-ari men jeg gir allikevel Ippon for jeg tenker at da kan jeg raskt skaffe legehjelp og sende blå av matta. Men assistentene insisterte på at det skulle være Waza-ari og da måtte jeg vente på at legen sa hun ikke kunne fortsette før jeg sendte blå utøver av matta. Vel, etter hvert ble hun båret av matta og kjørt direkte hjem til Litauen for legesjekk. De tenkte nok at det var veldig lurt å ikke dra på sykehus i Tallinn, turen hjem tok jo bare 7 timer.
Resten av dagen gikk ganske greit, men ingen finaler denne dagen eller. Hadde vel ikke mine beste dager som dommer og var veldig spent før møtet etter stevnet.
Franky og Metin snakket igjen om scoringer, at det var noen som måtte trene mer. Men generelt var de fornøyd med dømmingen disse to dagene.
På stevnet ble det utdelt 2 A, og 2 C, resten fikk B og jeg var en av de heldigvis. Må si meg fornøyd med B men er selvfølgelig skuffet over å ikke komme til noen finaler.
Vel da er det å komme seg hjem og gjøre de siste forberedelsene til NM, håper vi sees der.
Med hilsen fra en norsk dommer i et propellfly ett eller annet sted mellom Tallinn og Oslo.
Sven-Ove Johansen
Internasjonal A-dommer
