Thom Hallum representerte Norge som dommer under European Judo Cup Junior i Kaunas, Litauen. Les hans rapport her.
Fredag 06/ 05
Fløy til Vilnius i Litauen via København med fly kl. 06.10 fra Gardermoen. Det er ikke gøy å stå opp 03.30 for å rekke fly, men må man så må man. Bussturen fra Vilnius til Kaunas tok rundt 1,5 time inkludert stopp, fordi vi manglet noen utøvere fra Russland som vi tydeligvis hadde kjørt i fra i Vilnius.
Vel fremme var det ikke mye å gjøre annet enn å se på nærområdet og vente på trekning og dommermøte kl. 20.00. Dommermøtet var egentlig plassert i hallen, men de kom til fornuft og tok dommermøtet rett etter trekningen på det offisielle hotellet vi bodde på. Klokt valg i mine øyne. Traff for øvrig den «norske» IJF-B dommeren Zygimantas Rubinas (Litauen) på dommermøtet (nå Trondheim). Familien bor i Kaunas og var behjelpelig med transport fra hotellet til hallen begge dager. Super service der med andre ord.
Fra EJU dommerkommisjon deltok Metin Ozkan fra Tyrkia og Franc Ocko fra Slovenia.
På dommermøtet var det ikke mye nytt. De refererte til både IJF og EJU seminaret og de presiseringene som var gjort der, og siden jeg har deltatt på begge var dette kjent stoff. Noe bemerket de spesielt:
- Kontreringer: Hvem starter, hvem avslutter?
- Ippon: Bro eller ikke?
- Negativ judo blir mer og mer viktig.
- Utøverne må ha grep. Ved unormale grep må angrepet komme med en gang. Hvis utøverne reiser seg under kata- sankaku- grep (killer’n) skal det være umiddelbart matté. Ingen straff. Samme med kansetsu- waza ved å strekke motstanderens ben over eget ben.
- Vær oppmerksom på matté til rett tid. Så å si umulig å gjøre om ved feil.
- Det er viktig å følge med på coachene. Dette er hovedsakelig kantdommernes jobb da mattedommer stort sett er fokusert å utøverne.
Så kom dagens overraskelse: Det var ikke noe Care-system eller kommunikasjon i hallen, så vi måtte bare følge med så godt det lot seg gjøre fra kanten. Gamle dagers kantdommere med stoler på matta var utelukket.
Det var 360 utøvere fra 24 nasjoner og 21 dommere fra 15 nasjoner på stevnet. Etter dommermøtet var det tid for en matbit og for min del rett i seng. Jeg slet med en halsbetennelse og hadde bange anelser, for formen var slett ikke god.
Lørdag 07/ 05.
Det var ikke Care- system, ikke kommunikasjon. Transport fra hotell til hall uteble (kommisjonen var ikke fornøyd på dette tidspunktet og det stoppet ikke der). Jeg hadde avtale med Zygimantas og var uavhengig av offisiell transport, så for min del var det ok. Vi tok med flere dommere så det løste seg til slutt. I hallen var det for øvrig ikke medisinsk personell ved kampstart, så oppstarten ble utsatt ca. 15 min. På min matte var det i tillegg tekniske problemer, så vi ble ytterligere forsinket. Murphys lov.
Det var 3 matter og jeg skulle være på matte 2. I utgangspunktet skulle vi ha damer i klassen inntil 44 og 48 kg, og herrer inntil 73 kg. I tillegg fikk vi kamper i damer inntil 57 og en kamp i herrer inntil 66 kg så det ble en solid miks av vektklasser i løpet av dagen.
Jeg hadde totalt 10 kamper som mattedommer og 21 på kant i de innledende rundene. Selv følte jeg at jeg ikke fikk helt den flyten jeg ønsket meg, og det toppet seg med en kamp i damer inntil 48 kg. som gikk over 4 min. i Golden Score. Dette var etter kommisjonens utsagn ikke akseptabelt at en kamp «hvor ingen gjorde noe» skulle vare så lenge uten å kunne skille utøverne, men tro meg, jeg gjorde mitt beste for å gjøre nettopp det, å skille utøverne. Problemet var bare det at utøverne kjempet og sloss som bare det, men det ble ikke noe resultat. Jeg ville ha en straff for falsk angrep til den ene utøveren hvor hverken kantdommere eller kommisjonen var enig, så det ble passivitet til den andre 5 sek. senere. Ikke den beste avgjørelsen i mine øyne. Kampen ble for øvrig tatt opp som uakseptabel (lang) på dommermøtet etter dagen.
Vel, jeg var med i finalerundene i 2 finaler og 2 bronsefinaler, men kun som kantdommer. Selv var jeg ikke fornøyd med min egen prestasjon og jeg tenkte at jeg fikk som fortjent. På dommermøtet etter dagen fikk jeg jo høre om Golden Score kampen, men ellers var kommisjonen fornøyd med dagens innsats av dommerne. Noen punkter ble allikevel påpekt:
- Man får ikke lov til å forberede teknikker på utsiden av matta (newaza). Umiddelbart matté når teknikker som starter «inne» er ferdig.
- Landing på ryggen kan ikke være Yuko, enten Waza- ari eller Ippon.
- Forskjell på straffer fra den ene dommeren til den andre. Der må vi være konsekvente og kjenne kriteriene for når det skal gis straff.
- Sjekk scoringstavlene!
Finalene startet kl. 18.00, 2 timer etter oppsatt tidspunkt. Etter finalerunden ble det ikke tid til annet enn en rask tur til nærmeste kjøpesenter for å handle inn litt kveldsmat før dagen var over.
Søndag 08/ 05
Halsen var fortsatt ikke god og ikke hadde de ringt fra Lotto på Hamar lørdag kveld heller. Været var derimot på vår side med god sommervarme og strålende solskinn. Ja, for de som ikke skulle være i en hall hele dagen selvfølgelig. På matte 2 var damene i fokus med inntil 63, 70 og +78 klassen.
For min del ble antall kamper tilsvarende lørdagen med 10 kamper som mattedommer og 19 på kant. Det startet brukbart, men jeg fikk en følelse av manglende tilstedeværelse midt på dagen. Jeg overlot ansvaret for dømmingen til kantdommerne, og så til de for å ta en avgjørelse. Jeg skjønte fort at dette ble feil, tok meg selv i nakken og tenkte at her måtte jeg ta tilbake styringen. Med ny fokus gikk resten av dagen greit. Jeg hadde allikevel ikke en god følelse før finalerundene, men jeg var med. Jeg fikk bronsefinale i herrer 81 kg som mattedommer, bronse i 90 på kant og finale i 100 på kant, så alt i alt var jeg fornøyd med uttellingen. Etter min bronsekamp som mattedommer fikk jeg beskjed om «god jobb», og det satte jeg selvfølgelig pris på.
En ting som er vanskelig å beskrive fra disse turene er hva som skjer på innsiden av hodet i løpet av stevnet og hvordan det tolkes og/ eller synes fra utsiden. Vi får vite klassifiseringen rett etter siste dags innsats, og jeg hadde ingen god følelse selv om man alltid håper på det beste. Totalt var det 19 dommere til klassifisering. 5 fikk 6,0, 9 fikk 6,5 og 5 fikk 7,0, ingen spesielt lave, og ingen spesielt høye, men allikevel et ganske høyt nivå generelt sett med tanke på forholdene uten hverken Care- system eller kommunikasjon.
Selv fikk jeg på ny 6,5, som slett ikke var i forhold til egne tanker rundt min egen prestasjon. Når kommisjonen allikevel vurderer meg på det nivået er jeg strålende fornøyd og ser at det er ikke alltid samsvar mellom egne tanker og følelser og det som vises på utsiden. Samtidig vet jeg at det er et utviklingspotensiale i dømmingen min, og det er noe å ta med seg videre.
Mvh. Thom Hallum
Internasjonal dommer