Første helgen i september dro jeg på min første representasjonstur som Forbundsstyremedlem. Jeg fikk med meg både trener 1-kurs i Oslo på fredagen og regional dan-gradering i Fredrikstad på lørdagen. Utrolig flott å se det engasjementet som er rundt om i landet og få være en del av dette.

Noe jeg fant ut av i helga som jeg må bli flinkere på, er å ta ut mobilen og bli flink til å ta bilder. Det skal jeg skjerpe meg på til neste gang jeg skal ut og farte.

Trener 1-kurs
På fredagen landet jeg i Oslo, la fra meg tingene på hotellet og dro rett til Haugerud for å se på trener 1 kurset. Trodde jeg. Det tok ikke mer enn 5 minutter før Mathias (kursinstruktøren) hadde overtalt meg til å delta og 10 minutter senere hadde jeg fått låne en drakt og et rødt belte. Ta hintet den som vil, en som vanligvis står på matta i dommerdress (når hun er ute og reiser), blir slengt på et kampbelte.

Uansett, det var utrolig koselig å kunne få delta på trener 1-kurset til Birgitte Ursin og Mathias Hansen! Mye artigere enn å sitte på sidelinjen og bare se på. Etter å ha fått snakket litt om forventningene til alle på kurset og litt teori, ble vi sluppet på matta og vi fikk finne vårt indre barn. Det å leke og finne på masse var vanskeligere enn det hørtes ut som, men vi fikk nå gjøre litt sprell.

Alle Med-prosjektet
Før kvelden var over fortalte jeg kjapt hvorfor jeg var der og introduserte prosjektet «Alle med», for dem som ikke hadde hørt om det før. Og for deg som leser denne artikkelen og heller ikke husker hva det handler om så finner du informasjon her. Her kan du blant annet finne filmer som enkelt illustrer noen fokusområder. Utrolig flott og viktig prosjekt som bør synliggjøres, selv om jeg tror/håper at vi i judo allerede er veldig flinke til det.

Dan-gradering
På lørdag dro jeg til Fredrikstad for å overvære den regionale dan-graderingen. Istedenfor å bli hentet eller ta bussen til dojoen valgte jeg å gå bort. Det tok meg drøye 35 min langs Glomma, der jeg fulgte glommastien, en utrolig fin rute å gå. Da det var en regional gradering, kjente de fleste hverandre fra før og en kunne kjenne at stemningen var deretter. Selv om den var litt anspent for de som skulle ut i ilden.

Jeg fikk sitte sammen med dan-kommisjonen og se på graderingen og fikk innsyn i hvordan de tenker og ser ting. Med god hjelp, og noen dumme spørsmål fra min side, fikk jeg en god informasjon om prosedyrene. Det var ikke så skummelt som jeg først trodde, men selvsagt så var jeg ikke like anspent som de som skulle delta på graderingen. Jeg var selv der i fjor og vet bare så godt hvor skummelt det kan være. Det var veldig spennende å sitte på den andre siden og høre og se på hvordan man bedømmer det som skjer ut på matta.

Til sist; Viktig å ikke glemme samarbeidet mellom tori og uke og arbeidet de har lagt ned sammen. Og ikke minst den hjelpen man får fra andre. Det er et fellesskap å gå opp til et svart belte i judo, en klarer ikke å gjøre det alene, og det er viktig for å utvikle norsk judo og seg selv.

Svenja Rahn
FS-medlem
Norges Judoforbund