Medlemsmøte i JFF, 14. mars (oppdatert)

Judo for fred (JFF) inviterer til sitt årlige medlemsmøte. Medlemsmøtet er JFFs øverste organ, og velger nytt styre og bestemmer strategisk retning.

Judo i Kayama, et av Lusakas mest voldelige og kriminelt belastede områder, Zambia. Foto: Birgit Ryningen

Agenda:

  • Gjennomgang årsrapport og regnskap 2019
  • Valg av nytt styre i JFF
  • Felles middag etter styremøtet

Fysiske møtesteder avlyses, og medlemsmøte gjennomføres kun på Skype!

For å bli med på møtet via Skype klikk her.

Dato: lørdag 14. mars kl. 18:00.

For mer informasjon om medlemsmøte kan man kontakte JFF v/ Ole Moland på tlf. 91172367.

Om Judo for fred:

Judo for fred er en bistandskomité i Norges Judoforbund som drifter flere judoklubber i Afghanistan og Zambia. Arbeidet til JFF er gjort mulig gjennom utallige timer frivillig arbeid og finansiering fra norske privatpersoner og Norad. JFF ønsker at judo skal bli tilgjengelig for alle barn i Zambia og Afghanistan, med særlig fokus på jenter. Som et resultat av krig eller fattigdom er lek og idrett fjernet fra barnas oppvekst. Målet til JFF er å gi idretten tilbake til barna.

Mer info om Judo for fred på deres nettsider.
Følg JFF på Facebook

Har du lyst til å få innblikk i Judo for fred sitt arbeid eller ønsker å bidra, så er du hjertelig velkommen til medlemsmøte!

Om du er nysgjerrig på JFF eller om du har noe spørsmål, så er det bare å sende en e-post til post@judoforfred.org

65 Views0
Idrettens fredskorps: Ønsker du å jobbe med judo i Zambia?

Er du mellom 20 og 30 år og har drømt om et eventyr? Nå har du en helt unik mulighet til å reise til Afrika og jobbe som idrettsfrivillig!

Idrettens fredskorps er et utvekslingsprogram i regi av Norges idrettsforbund.

Idrettens fredskorps er et utvekslingsprogram i regi av Norges idrettsforbund (NIF). Som idrettsfrivillig bidrar du med din idrettsfaglige kompetanse på skoler, i idrettslag, for organisasjoner og i lokalsamfunnet i Zambia eller Malawi i 10 måneder.

Idrettens fredskorps er en del av norsk idretts internasjonale engasjement og er tuftet på idrettens visjon: Idrettsglede for alle!

Intensjonen er å gi barn og unge i det sørlige Afrika like muligheter og tilgang til fysisk aktivitet.

En av NIFs partnere er Judoforbundet i Zambia. De ønsker i 2020-2021 å ha judofrivillige fra Norge som kan jobbe i Malawi og Zambia. Personen får mye praksis som trener og utøver, samt organisasjonserfaring innen idretten. Det vil være tett oppfølging både fra NIF og Judoforbundet i Zambia. Judo for Fred (JFF), som er en bistandskomite i NJF, vil også ha dialog med vedkommende.

Judoutøveren Michelle Harefallet jobbet som idrettsfrivillig i Zambia i 2018-2019.

Utvekslingperioden er fra slutten av august til juni.
Man kan også kombinere arbeidet som idrettsfredskorpser med studiet «Idrett, kultur og utviklingssamarbeid» ved Norges Idrettshøgskole (NIH). Studiet tilsvarer 60 studiepoeng og kvalifiserer til støtte fra Statens lånekasse for utdanning.

Hvem kan søke?

  • Du som er mellom 20 og 30 år
  • Du som ønsker å jobbe med idrettsutvikling på den afrikanske grasrota
  • Du som ønsker å lære mer om hvordan idrett kan bidra til sosial utvikling i Afrika
  • Du som har lyst til å lære mer om organisasjonsarbeid og idrettsutvikling
  • Du som har stor interesse for idrett eller har en idrettsfaglig utdannelse
  • Du som har interesse for utviklingsarbeid
  • Du som har annen relevant erfaring eller utdannelse

Les mer om tidligere norske judoutøvere som har vært i Zambia gjennom utvekslingsprogrammet:

Les også Birgit Ryningen (leder, Judo for fred) sitt reisebrev fra hennes besøk i Zambia i slutten av 2019.

Det er nå mulig å søke opptak til utveklslingsprogrammet.

Søknadsfristen er 15. februar 2020.

Mer informasjon om Idrettens Fredskorps på NIF sine nettsider.

96 Views0
Judo for alle: Rapport fra JFF i Zambia
Birgit Ryningen var i Zambia tidligere i år der hun besøkte Meheba flyktningeleir

På verdensbasis er det 70 millioner flyktninger. Vi tenker på dem som «de». De andre … Men de er ikke annerledes eller noe annet, de er en del av «vi». Dette gjelder ikke bare flyktninger, men det gjelder for eksempel fattige barn og døve barn også.

Judo i Lusaka
Jeg var i Lusaka, Zambia, 26. november til 1. desember. Der møtte jeg utøvere fra judoklubben «vår» i Meheba flyktiningeleir i Zambia og den nystartede judoklubben i Dzaleka flyktningeleir i Malawi. I tillegg hadde det Zambiske Judoforbundet offisiell åpning av sitt nystartede prosjekt, «judo for all» hvor de har startet judo for funksjonshemmede barn. Og som om ikke alt dette var nok, var vi også på vanlig trening og på trening for barn i Kayama, et av Lusakas fattigste og mest voldelige strøk.

Nikolas Messner, leder for Judo for Peace og kommunikasjonsansvarlig i IJF, holder trening. FOTO: Birgit Ryningen

Jeg var så heldig å være sammen med representanter fra det Zambiske Judoforbundet med presidenten, Alfred Foloko, i spissen og leder for Judo for Peace og kommunikasjonsansvarlige i IJF, Nicolas Messner.

På matta er vi alle like
Møtet med flyktningene fra Mehaba var preget av gjensynsglede. Det er alltid gøy å møte igjen judovenner, men et møte med flyktninger har også en trist undertone. De har mistet alt og prøver å bygge opp igjen et liv, men de er henvist til en flyktningeleir hvor de stort sett ikke har noen ting. De har ikke arbeidstillatelse eller pass. De drømmer om et nytt hjemland, men det er ingen som vil ta imot dem. De drømmer om å komme hjem, men det er kanskje enda mer urealistisk. De fleste blir værende i ingenmannsland, der livet er på vent, i flere tiår. Kanskje de aldri kommer seg ut derifra.

Ikke helt uventet har flyktningeleirene problemer med alkohol og kriminalitet. Judotreningen er for mange det eneste lyspunktet de har. Her kan de trene, mestre, få venner, le og bidra. Leirene er drevet av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og Gift Mvulaz som jobber i leiren sier at etter at judotreningene startet i Meheba, har de sett store forandringer i holdninger, humør og giv blant de som trener og deres omgangskrets. Nå ber UNHCR det Zambiske Judoforbundet og JFF om å starte judo i flere flyktningeleirer.

Judo fro Peace i Det Internasjonale Judoforbundet har startet opp en judoklubb i Dzaleke flyktningeleir i Malawi. Noen av flyktningene derifra var også på matta i Lusaka da jeg var der. De forteller at de har matter, men ikke noe fast sted å trene. De bærer derfor mattene delvis langt for å få trene og om natta bytter de på å stå vakt ved mattene for at ingen skal ta dem. De ønsker seg en dojo … Til sammen er det nå 250 judoutøvere i Meheba og 150 i Dzaleka. Mange av dem uten drakt og det viser seg at utøverne fra Dzaleka også mangler mat, men de klager ikke og takker for at de fikk komme på trening i Lusaka.

Judo for døve barn
Barn med funksjonshemninger blir ofte forbundet med skam i Zambia. Mange tror det er smittsomt, og barna blir ofte gjemt bort. Det er derfor ekstra viktig å inkludere disse barna i judotreningene. Det er viktig å inkludere dem, gi dem en mulighet og være stolt av dem. Det Zambiske judoforbundet har startet med en gruppe med døve barn og smilene disse barna gir deg bare fordi man ser dem, treffer rett i hjerterota.

Noe annet som rørte meg var at flyktningene fra Mehaba og Dzaleka sammen med judoutøvere fra Lusaka hadde et energifullt judoshow for de døve barna og noen høye herrer med titler under den offisielle åpningen av «judo for all». Alfred holdt en tale hvor han poengterte at alle er velkomne i vår judofamilie. De funksjonshemmede barna har en like naturlig og stor plass på judomatta som alle andre.

Hold de unge borte fra gata
Siste post på programmet var å besøke en judoklubb i Kayama, et av Lusakas fattigste strøk. Siden mange av de som er involvert i det Zambiske Judoforbundet jobber i politiet, er det naturlig at de ønsker å drive med forebyggende arbeid i områder som er belastet med høy kriminalitet. Barna som er på trening her, har stort sett droppet ut av skolen og de har kriminelle forbilder. Sannsynligheten for at de selv ender opp i fattigdom og enten offer for eller utøver av kriminalitet er derfor stor. Judoens verdier og verdien av å ha noe å gå til, et alternativt nettverk og en arena for mestring vil kunne gjøre den store forskjellen for mange barn og unge som vokser opp i belastede strøk.

Vel hjemme
Jeg er vel hjemme, men det er noen minner som har brent seg fast. Den døve gutten med det utrolig store smilet, barna i fillete klær som ivrig viste frem det de kunne, gjensynsgleden til flyktningene. Vi er alle en del av en stor judofamilie og vi er alle like mye verdt.

Helt på tampen, vil jeg bare si at nesten ingen av de døve barna eller barna i Kayama hadde judodrakter. Nesten ingen av flyktningene har drakter heller. Spesielt mangler de barnedrakter. Så hvis du ønsker å bidra, kan du sette inn en slant eller to på kontoen vår: 1645.10.57514 eller Vippse til 12424.

Skrevet av Nicolas på IJF sine sider:

Les om Birgits tidligere opphold i Meheba.

Birgit Ryningen
Judo for fred

68 Views0
Judo for fred selger julekort!
Julekort Judo for Fred

Judo for fred selger igjen julekort til inntekt til våre aktiviteter i Zambia og Afghanistan. Med kutt i støtten til våre prosjekter i Afghanistan fra 2020 er vi ekstra avhengige av denne type støtte.

Julekort koster kr 200,- per stk. (+ frakt kr 13,-)

For å sikre deg julekort før jul, overfør eller vipps beløpet til konto 1645.10.57514 eller Vipps 12424. Send deretter en epost med navn, adresse og antall kalendere/kort til Torstein Midtlien.

Posten anbefaler at små brev og pakker må sendes innen 16 desember for å komme frem før jul.

Vi gjør oppmerksom på at donasjoner på over 500 kr gir skattefradrag. Send fullt navn, fødselsnummer og adresse til Torstein hvis dette er aktuelt.

Torstein Midtlien
Judo for fred

48 Views0
JFF: Solidaritet med de svakeste

Judo for fred (JFF) har jobbet for at vanskeligstilte barn og unge i Afghanistan skal få et avbrekk og et lysglimt i en ellers ekstremt krevende hverdag siden 2003. I dag har vi 6 prosjekter for gatebarn, barnehjemsbarn, jenter og ellers barn og unge som har det ekstra vanskelig. Arbeidet er 100 % frivillig og pengestøtten har kommet fra Norad, julekortsalg og en håndfull faste givere. Fra og med 2020 mister vi støtten fra Norad til aktiviteten i Afghanistan og over 1000 barn og unge står i fare for å miste tilbudet om judotrening.

Judo for fred gir vanskeligstilte barn og unge i Afganistan et etterlengtet avbrekk i en krevende hverdag. FOTO: Judo for fred

Hva går pengene til
I denne lille oppsummeringen har jeg lyst til å gi en kort oversikt over hvordan JFF har brukt støtten vi har fått fra Norad, hvorfor den har vært så viktig og hvorfor vi ikke kan eller vil bare se på at støtten forsvinner uten å gjøre alt vi kan for å skaffe ny. Kort fortalt er Judo for fred i Afghanistan et samarbeidsprosjekt mellom det afghanske og det norske Judoforbundet. All administrasjon og aktivitet på norsk side baserer seg på 100 % frivillig arbeid. Judoforbundet bidrar ikke med økonomiske midler, noe som heller ikke er meningen. Støtten vi har fått fra Norad har de siste årene vært på ca 500 000 norske kroner i året. For den summen har vi opprettholdt judoaktivitet for godt over 1000 barn og unge på jevnlig basis. Antallet varierer en del på grunn av sikkerhetssituasjonen og er derfor vanskelig å rapportere eksakt.

Judo for fred jobber for at også jenter og kvinner i Afganistan skal kunne være fysisk aktive. FOTO: Judo for fred

Støtten har vært brukt litt forskjellig i de forskjellige underprosjektene våre. Vi har 6 prosjekter: 2 for gatebarn, 1 for barnehjemsbarn, 1 for jenter, 1 klubb i et fattig strøk i Kabul og et prosjekt for å arrangere felles aktiviteter (konkurranser, treningssamlinger og kursing) for alle i det afghanske judoforbundet. For gatebarnprosjektene er støtten til mat etter trening viktig siden gatebarna stort sett ikke får lov til å bruke tid og energi på trening når de egentlig skulle vært ute og jobbet i gata. For å kompensere for tapt inntekt får barna et måltid etter trening, så slipper de å skaffe penger til dette måltidet til seg selv. Jentene trenger, særlig i sikkerhetsmessig urolige tider, støtte til transport til trening. Jentene er spesielt utsatt og familien godtar generelt ikke at jentene beveger seg utenfor hjem eller skole. For gatebarna er det viktig at hjelpetrenerne og trenerne får litt lønn for treningene de holder. Dette er igjen for å gi dem fri fra arbeidet på gata. Judoklubben i det fattige strøket i Kabul trenger hjelp til å betale leie. Alle trenger støtte til judodrakter. Vedlikehold av dojo og matter er også noe vi har støttet. Vi har også støttet bygging av to container-dojoer og en permanent dojo for det afghanske judoforbundet ved den olympiske stadion i Kabul. Vi har også dekket kostnader for engelskkurs for prosjektlederne våre, regnskapskurs for regnskapsansvarlig og reise til partnermøte en gang i året. Les mer om dette her og her.

Hva kuttes?
For oss er det vanskelig å forstå hvorfor støtten til Afghanistan kuttes. Vi driver også aktivitet i Zambia i samarbeid med det zambiske judoforbundet, bl.a. i flyktningeleiren Meheba. Denne støtten opprettholdes, men støtten til Afghanistan kuttes helt.


Hvorfor kan vi ikke gi opp?

Afghanerne har mottatt varierende grad av støtte i 16 år. Burde de ikke snart klare seg selv? Det Afghanske Judoforbundet mottar i utgangspunktet ingen støtte fra den afghanske olympiske komittee (NAOC) eller staten eller kommune. I motsetning til NJF som har inntekt fra bl.a tippemidler, har AJF ingen grunnbevilgning. De har heller ikke mulighet til å kreve inn medlemskontingenter. De fleste i Afghanistan, og alle som er i aktivitet i våre prosjekter, er veldig langt unna å ha mulighet til å betale medlemsavgift, kjøre til trening, spise sunt eller å kjøpe seg en gi. De eneste midlene AJF mottar er såkalte matpenger til landslagsutøvere. De tre som får medalje i hver vektklasse under det årlige afghanske mesterskapet får noe matpenger hver uke av NAOC. Disse pengene blir distribuert av AJF. Dersom en utøver ikke henter pengene sine en uke, tilfaller pengene AJF. Det sier seg selv at budsjettet til AJF er fryktelig lite. De kan søke om støtte til å reise til internasjonale konkurranser eller seminarer fra NAOC, det internasjonale judoforbundet eller den asiatiske judo unionen. Videre finnes det enkeltpersoner i det afghanske judoforbundet som har penger og disse bidrar med tidvis store beløp (etter afghansk standard) for å dekke inn manglende budsjett for mat og transport og vedlikehold av dojoer fra egen lomme. Noen låner også penger fra familie og venner for å dekke utgifter til leie og vedlikehold.

Det enkle svaret på om de ikke snart burde klare seg selv er derfor nei. Det vil si, noen vil nok alltid trene judo i Afghanistan uansett om de mottar støtet eller ikke. Men for de aller svakeste, de som trenger judotreningene mest; Gatebarna, jentene og barnehjemsbarna, vil det bli umulig å trene judo uten noe støtte. De er allerede på et minimumsnivå av støtte og antallet barn som vil bli med på trening bare øker og øker, mens støtten minker og minker – og nå blir helt borte.

Hva nå?
Det er helt uaktuelt for oss å bare godta at støtte forsvinner. Vi er derfor på desperat jakt etter ny finansiering. Vi kommer til å prøve å finne sponsorer og kjøre innsamlingskampanjer – og vi kommer til å be judonorge om hjelp. Det vi ønsker oss mest av alt er faste støttemedlemmer som gir et valgt beløp hver måned ved å sette opp et autotrekk i nettbanken. Da kan vi ha forutsigbarhet og kan gi våre afghanske partnere mulighet til å planlegge og prioritere riktig. Vi har ikke så mye å tilby våre støttemedlemmer, men dere får skattelette for støtte til bistand.

Vi har også to store dojo-prosjekter som vi ønsker å sette i gang innsamlingskampanje til:

1. Hoveddojoen ved stadion har for 3. gang blitt ødelagt av trykkbølge i forbindelse med en bombeeksplosjon. Estimerte kostnader for å reparere denne er 1 000 USD

2. Et av gatebarnsenterne, Aschiana, har informert oss om at de ønsker å bygge om arealet som brukes til dojo til treningsstudio. Dette for å skaffe inntekt til sentret. Husleie i Kabul er ekstremt dyrt og vi drømmer om å kjøpe en plass hvor gatebarna kan trene uten å bli kastet ut. Estimert kostnad 9 000 USD

Vi kommer til å jobbe for å komme med jevnlig informasjon om både hva vi jobber med og om hvordan det går med jakten på ny støtte. Sist, men ikke minst, tusen hjertelige takk til dere som allerede har bidratt!!!

Vil du bidra?
Det skal lite til for å gjøre en reell forskjell; en barnedrakt koster 200 kroner og et næringsrikt måltid etter trening koster 500 kroner for et helt år.

Ditt bidrag går uavkortet til barna siden våre administrasjonsutgifter dekkes av Norad. Vi setter stor pris på ditt bidrag, og det vil være til veldig god hjelp i arbeidet med utviklingen av judo i Afghanistan og Zambia.

Du kan støtte oss med donasjoner til bankkonto 1645.10.57514 eller til Vipps-nummer 12424.

Birgit Ryningen
Judo For Fred

30 Views0
Judotrening i Meheba flyktningleir i Zambia

Birgit Rynningen, leder av Judo for Fred-komiteen, har besøkt en flyktningleir i Zambia. Her er hennes rapport:

Det er ikke oss og dem, det er vi!

Jeg har stjålet slagordet til Stiftelsen VI. Jeg syns det er så bra! Det er ikke oss og dem, det er vi.

Birgit Rynningen instruerer på trening i Zambia. FOTO: William Zimba

På matta er det vi
Vi har en tendens til å snakke om flyktninger som dem. Vi skiller mellom oss og dem. Vi identifiserer oss ikke med dem og slik blir deres skjebne mindre viktig for oss. Dette har Stiftelsen VI tatt et oppgjør med når det gjelder funksjonshemmede. Nå vil jeg bruke samme argument fordi jeg syns det er så slående. På judomatta blir det tydelig, det er ikke oss og dem, det er vi. Der er vi like, vi har en felles lidenskap og vi møtes for å trene og å lære.


Meheba flyktningeleir

Jeg var så heldig å besøke judoklubben i Meheba flyktningeleir nord i Zambia for andre gang (Les om første besøket her). Jeg kom på en lynvisitt, et resultat av dårlige kompromisser med min egen dårlige samvittighet og min og andres travelhet. Jeg og tre representanter fra det Zambiske Judoforbundet kjørte i nesten 10 timer en vei for å besøke klubben, representanter for flyktningeleiren og å holde en trening. Vi kommer fra vår travle hverdag hvor tiden aldri strekker til og hvor vi løper fra det ene til det andre med konstant dårlig samvittighet for alt vi ikke rekker, til dette stedet hvor tiden har stoppet opp. Flyktningene har flyktet, de har rømt, de har blitt tvunget til å forlate alt. Noen av dem har forlatt et liv som ligner på vårt med stress og mas og kjas og hvor vi tror at jo travlere vi er, jo mer betydningsfulle er vi. Noen kommer fra et liv som ikke ligner på hvordan jeg selv har levet i det hele tatt. Men de hadde ett liv. Sitt liv med sine relasjoner og sine gjøremål. Noen har forlatt alt og kommer helt alene. Noen har flyktet sammen med noen, familie eller venner. Alle har de mistet det livet de levde og alle har mistet noen de er glade i. Så kommer de frem til Meheba flyktningeleir, de fleste etter en lang reise i frykt og usikkerhet. De blir tildelt en jordlapp med et telt på. I 18 måneder får de økonomisk støtte. I denne tiden er det forventet at de skal lage seg mursteiner av leire, bygge seg et hus, kjøpe frø og begynne å dyrke sin egen mat. Slik blir nederste trinnet av Maslov-pyramiden dekket. De får trygghet, husly og mat. Sett fra utsiden ser Meheba ut som en trivelig landsby. Barna er riktignok fillete kledd. Det er riktignok ikke mye ting der, men på tross av fattesligheten, så ser det trivelig ut.

Utenfor dojoen i Meheba flyktningleier. FOTO: William Zimba

Der tiden har stoppet opp
Gift Mvula, er Safe Park Coordinator fra the Ministry of Community Development and Social Services (representant fra den Zambiske stat) og jobber i Meheba flyktningeleir med over 20 000 flyktninger. Han forteller meg at judoprosjektet er det beste som har skjedd i Meheba. Han vil at vi skal starte trening enda et sted i Meheba og to andre like store flyktningeleirer andre steder i Zambia. Han forteller at siden flyktningene ikke kan søke jobb i Zambia, og ikke kan reise hjem og nesten ingen får oppholdstillatelse i andre land, blir de værene i en slags limbo. De klarer seg. De har husly og mat. Ingen av delene er hverken fint, flott, stort eller mye. De har stort sett ingen ting, men de klarer seg. De fleste som kommer til en flyktningeleir har opplevd store traumer. Det er en grunn til at de har flyktet. De fleste lider av post traumatisk stress. Og de kjeder seg. De lever i en verden der alt har stoppet opp og det eneste de har er sine egne tanker. Mange begynner å drikke. Leiren sliter med vold. Jenter er som alltid spesielt utsatt.

Iherdig innsats på matta i Meheba flyktningleir. FOTO: William Zimba

I denne settingen er noe å gjøre, noe å bry seg om, noe å engasjere seg i, en arena å mestre på, et sted man kan leve ekstra viktig. Faustin Nzosaba, en flyktning fra Burundi, har sort belte i judo og startet opp judotrening og fikk registret judoklubb med 15 burundiske barn i det zambiske judoforbundet i 2016. Nå, 3 år etter, er det 130 judoka, de fleste fra den Demokratiske republikken Kongo, som trener jevnlig på to steder i leiren. De har fått matter av det internasjonale judoforbundet og NIF har sponset byggingen av en dojo med midler fra Norad på tomt donert av FNs høykommisær for flyktninger.

Da jeg kom var det 30 gutter på matta. De fleste uten drakt, men alle var veldig ivrige. Det var tydelig at mange av dem hadde trent til dels mye judo allerede. Det var utrolig gøy å være trener! Der, på matta, nord i Zambia var det ikke lengre dem og vi. Det var bare oss. Vi var judoutøvere som hadde halvannen times avbrekk fra våre respektive verdener. Vi var likemenn, eller kvinner … flyktningstatus, svart, hvit … De tingene er ikke lengre viktige. Vi lo, vi trente, vi hadde det gøy. Der var vi bare judoutøvere.


Vi vil at det skal være vi!

Men er det da ingen utfordringer? Joda, masse! Det er 8 jenter som er medlemmer at judoklubben i Meheba, men nå får de ikke lengre lov av familiene sine til å trene judo fordi det er mannlige trenere. Hvor ble det av vi? Jentene er som sagt spesielt utsatt for vold og et av de store problemene i flyktningeleiren er voldtekt og uønskede graviditeter. Jenter langt under det vi kaller den seksuelle lavalder er mødre lenge før de selv har blitt voksne. Selv om vi stoler på trenerne i Meheba, så forstår jeg også at familiene kan være skeptiske. Vi har en jobb å gjøre. Vi holder på å søke om nye midler fra Norad, og dersom vi får innvilget søknaden vår for Zambia, så er vi blitt enige med det Zambias Judoforbundet å ansette en kvinnelig trener fra Zambia for å være fulltidstrener i Meheba. Alle skal med! Jentene skal få lov! Vi vil ikke at det skal være oss og dem, vi vil at det skal være vi! Uansett!

Vil du bidra?
JFF har aldri mottatt, og skal heller aldri motta støtte fra Judoforbundet. Våre prosjekter i Afghanistan og Zambia er finansiert gjennom Norad, via NIF, og en stor dose frivillig arbeid og pengegaver fra enkeltpersoner. Norad ønsker å fortsette støtten til Zambia, men kutter støtten til Afghanistan fra og med 2020.

Gjennom lek og idrett ønsker Judo for fred å bidra til barns utvikling i Zambia og Afghanistan. Det skal lite til for å gjøre en reell forskjell, en barnedrakt koster 200 kroner og et næringsrikt måltid etter trening koster 500 kroner for et helt år.

Ditt bidrag går uavkortet til barna siden våre administrasjonsutgifter dekkes av Norad.
Du kan bidra gjennom vår donasjonskonto 1645.10.57514 eller ved å bruke Vipps til #12424.

Birgit Rynningen

Judo for Fred

53 Views0
Medlemsmøte i Judo for Fred

JFF sitt årlige medlemsmøte ble avholdt helt uten brask og bram, men med desto bedre stemning på Ullevål Stadion 9. februar. Tema var gjennomgang av årsrapport, regnskap og nye budsjetter samt valg av nytt styre.

Det nye styret er:

  • Leder: Birgit Ryningen
  • Nestleder og økonomiansvarlig: Ole Moland
  • Styremedlem: Torstein Midtlien
  • Styremedlem: Lars Aaserud
  • Styremedlem: Michelle Harefallet
  • Varamedlem og web-ansvarlig: Lars Tandle Kyllingstad

Den største og absolutt dårligste nyheten i år er at Norad kutter støtten til Afghanistan fra og med 2020. For oss betyr det at de om lag 1000 barna som trener judo i Kabul i våre prosjekter står i fare for å miste dojo, drakter, trenere og mat etter trening.

JFF sitt årlige medlemsmøte ble avholdt lørdag 9. februar på Ullevål Stadion.

JFF har aldri mottatt, og skal heller aldri motta støtte fra Judoforbundet. Våre prosjekter i Afghanistan og Zambia er finansiert gjennom Norad, via NIF, og en stor dose frivillig arbeid og pengegaver fra enkeltpersoner. Norad ønsker å fortsette støtten til Zambia, men kutter altså støtten til Afghanistan fra og med 2020.

For oss er det ufattelig at det er støtten til Afghanistan som forsvinner. Å drive et prosjekt i et så usikkert, fattig og kulturelt annerledes land er både utfordrende, vanskelig, tidkrevende og frustrerende for oss, men barna som bor her er blant dem som har det vanskeligst i hele verden. At vi skal kutte de mest sårbare av dem alle og dem som trenger det mest er helt uaktuelt!

I tillegg til å gå i dialog med Norad er vi derfor på leting etter nye muligheter for å finansiere vår aktivitet i Afghanistan.

Du kan støtte oss med donasjoner til bankkonto 1645.10.57514 eller til Vipps-nummer 12424.
Det skal lite til for å gjøre en reell forskjell; en barnedrakt koster 200 kroner og et næringsrikt måltid etter trening koster 500 kroner for et helt år. Vi tar også gjerne imot tips til alternative finansieringsmuligheter.

Dårlige nyheter til tross, det nye styret ser frem mot et produktivt år i 2019 med ny NORAD-søknad som den første og største oppgaven å ta tak i. Det er også mye å glede seg over; Michelle Harefallet er for tiden i Zambia som frivillig gjennom Fredskorpset og judoklubben i Maheba flyktningeleir har fått dojo finansiert av NIF og kan nå trene innendørs. Mer om Maheba flyktningeleir kan leses om på JFF sine nettsider.

44 Views0
Reisebrev fra Michelle Harefallet, Idrettens Fredskorps

Idrettens fredskorps er et utvekslingsprogram i regi av Norges idrettsforbund (NIF). Gjennom utvekslingsprogrammet bidrar de frivillige med sin idrettsfaglige kompetanse på skoler, i idrettslag og i lokalsamfunn i det sørlige Afrika.

Idrettens fredskorps er en del av norsk idretts internasjonale engasjement og er tuftet på idrettens grunnverdier: glede, fellesskap, helse og ærlighet.

Utvekslingsperioden er fra slutten av august til juni.
Man kan også kombinere arbeidet som idrettsfredskorpser med studiet «Idrett, kultur og utviklingssamarbeid» ved Norges Idrettshøgskole (NIH). Studiet tilsvarer 60 studiepoeng og kvalifiserer til støtte fra Statens lånekasse for utdanning.

Michelle som idrettsfrivillig i Zambia.

Det er nå mulig å søke opptak til utveklslingsprogrammet.

Søknadsfristen er 01. april 2019.

Mer informasjon om Idrettens Fredskorps på NIF sine nettsider.

Reisebrev fra Michelle Harefallet, idrettsfredskorpser 2018-2019 i Lusaka/Zambia:
Allerede i 2017 hadde jeg lyst til å søke om å være frivillig i Idrettens fredskorps. Dessverre var aldersgrensen 20 år, og fristen for å søke var en uke før jeg fylte 20. I slutten av 2017, hadde jeg fremdeles lyst til å være frivillig i Idrettens fredskorps, og fikk positive tilbakemeldinger fra Norges Judoforbund og de ansvarlige for Judo for fred. Deres engasjement og støtten fra familien min var en viktig motivator for meg da jeg bestemte meg for å søke.

Michelle som idrettsfrivillig i Zambia.

Etter å ha kommet videre til både telefonintervju og uttakshelg, så fikk den gledelige beskjeden om at jeg var tatt ut til å representere Idrettens fredskorps 2018-2019! Jeg skulle få jobbe med Judo i Lusaka for det Zambiske Judoforbundet i et helt år!

Jeg var kjempespent og i løpet av august 2018 var vi på tre ulike forberedelsessamlinger, før vi ble sendt hvert til vårt. Vi er totalt 13 frivillige mellom 20-30 år som jobber som fredskorps i Zambia og i Malawi.

Jeg ankom Lusaka i starten av september 2018 og fikk vite at jeg skulle jobbe som klubbtrener, holde landslagstreninger og være dommer på konkurranser, samt hjelpe til å planlegge Women’s Tournament. Det har ikke bare vært lett å starte å jobbe i et nytt land, i en annen verdensdel, spesielt når de har et så ulikt syn på for eksempel tid. Men jeg føler jeg har taklet det bra, selv om jeg måtte vende meg til at ikke alle var på plass til starten av treningen.

Michelle mottar en liten takknemelighetsgave fra den japanske ambassaden i Zambia.

I begynnelsen gikk ting veldig bra, med treningene, men etter hvert fikk de litt problemer med manglende innbetalinger av medlemsavgifter. Dette førte til at dojoen der jeg jobbet ble stengt. Siden det Zambiske Judoforbundet var opptatte med planlegging av større arrangementer som landslaget skulle reise på, forble jeg arbeidsløs en periode.
Når jeg da sto igjen med mye fritid, valgte jeg å jobbe med eksamen i IKU, som er et studie jeg tar på NIH samtidig som jeg jobber som frivillig i Zambia. Dette studiet er noe jeg valgte å ta i tillegg til arbeidet jeg gjør i Idrettens fredskorps, siden jeg ikke ville gå glipp av et skoleår.

Før jeg reiste til Cape Town for en uke på skole med NIH, arrangerte vi en konkurranse de kaller Japanese Ambassadors Tournament – som den japanske ambassadøren i Zambia kom og kikket på. Her ble jeg tildelt en liten oppmerksomhet/takknemlighetsgave for jobben jeg har gjort i ZJA. Dette arrangementet ble avsluttet med middag hos den Japanske ambassadøren.

Jeg er nå tilbake i Lusaka og klar for å starte de siste 5 månedene med arbeidet for forbundet, da de har åpnet dojoen igjen og i tillegg lovet meg mer arbeid.

Hilsen
Michelle Harefallet

Spørsmål om Idrettens Fredskorps og utviklingssamarbeidet kan rettes til Ketil Husøy på Ketil.Husoy@idrettsforbundet.no eller på telefon 93456744.

49 Views0
Medlemsmøte i Judo for Fred

Judo for fred (JFF) inviterer til det årlige medlemsmøtet for 2019.

Hovedpunktene for møteprogrammet:

  • Gjennomgang årsrapporten
  • Gjennomgang årsregnskap for 2018
  • Valg av nytt styre i JFF

Møtet skal avholdes i lokaler tilknyttet forbundskontoret på Ullevål stadion lørdag 9. februar kl. 12:30.

For mer informasjon kan man kontakte JFF på post@judoforfred.org.

JFF og NJF på partnermøte i India med våre afghanske samarbeidspartnere i oktober 2018.

Om Judo for fred:
Judo for fred er en bistandskomité i Norges Judoforbund som drifter flere judoklubber i Afghanistan og Zambia. Arbeidet til JFF er gjort mulig gjennom utallige timer frivillig arbeid og finansiering fra Norad og private sponsorer. De største utgiftene er judodrakter, matter og mat etter trening.

JFF ønsker at judo skal bli tilgjengelig for alle barn i Zambia og Afghanistan, med særlig fokus på jenter. Som et resultat av krig eller fattigdom er lek og idrett fjernet fra barnas oppvekst. Målet til JFF er gi idretten tilbake til barna.

For mer informasjon besøk JFF sine nettsider.
Følg JFF på Facebook!

Har du lyst til å få innblikk i Judo for fred sitt arbeid eller ønsker å bidra, så er du hjertelig velkommen til medlemsmøtet!

Mvh
Styret i Judo for Fred
v/ leder Oscar Gulseth

38 Views0
Vellykket partnermøte i Judo for fred

Den 12-15. oktober reiste Ole Moland og Torstein Midtlien fra Judo for Fred (JFF) og undertegnede til New Dehli for det årlige partnermøtet med prosjektet i Afghanistan.

Vi møtte de afghanske representantene på hotellet ved ankomst fredag 12. okt. Ole Moland kjente alle godt fra før og gjensynsgleden var stor, og vi andre ble fort kjent med hverandre. Dette er en godt samkjørt gruppe som består av judotrenere med lang fartstid i prosjektet, og også folk i det afghanske judoforbundet.

Torstein sammen med prosjektkoordinatorer Lina og Aruzo.

Lørdag og søndag var satt av til presentasjoner, budsjettdiskusjoner, gruppearbeid og plenumsdiskusjoner. De fleste kommuniserer tilfredsstillende på engelsk så diskusjonene fungerte godt med litt tolkehjelp.

På utflukt til Taj Mahal.

Det som kom frem under presentasjonene er at sikkerhetssituasjonen i Kabul er kraftig forverret, med mange terroraksjoner og selvmordsbombinger. Vi fikk også se bilder av hvordan dette hadde gått ut over blant annet dojoene de bruker. Vi fikk også høre historien om at en av trenerne ble lettere skadet under en av disse aksjonene, og at en talentfull utøver var blitt drept. Sikkerhetssituasjonen hadde følgelig ført til noe nedgang i antallet barn som kom seg på treninger. Trenerne virker fremdeles veldig motiverte for prosjektene sine, og har tilsynelatende god styring.

Et viktig tema var også å formidle at NORAD ønsker en norsk samarbeidspartner i Afghanistan for å sikre at prosjektene går riktig for seg i forhold til nedsatte planverk. Kirkens nødhjelp (NCA) har sagt seg villig til å være denne samarbeidspartneren i Kabul. I et land med så enorm nød vil en tilgang til penger være en potensiell fare for korrupsjon, og NORAD har dette som absloutt krav for å få videre midler. Det var også spesielt å høre at to av partnerne brukte egne midler til finansiering av prosjektene for fattige og foreldreløse barn.

Ole Moland med obligatorisk turistbilde foran Taj Mahal.

Partnerne ble også enige om en prosentvis fordelingsnøkkel til de forskjellige prosjektene. Dette var et tema med noe debatt, men det ble en enighet og konsensus til slutt etter noe forhandling.

Vi hadde også gruppearbeid og diskusjoner rundt temaet «Code of conduct», der både vold, seksuell misbruk, korrupsjon og andre ting ble diskutert. De forskjellige skolene og prosjektene har ulike sett med regler som allerede omfatter disse problemstillingene, så styret for JFF i Kabul skal jobbe videre med å ferdigstille dette.

Mellom møtene var det solide lunsjer, med mye god indisk mat og gode samtaler. Afghanerne var veldig åpne og vennlige. Delhi var for øvrig en opplevelse, med sine 15-17 millioner innbyggere var det voldsomt til liv, lyd og lukt. Løshunder, rotter, kyr, og en trafikkultur man ikke vil tro før man har sett den.

Den siste dagen reiste vi til Agra for å se på et av verdens sju underverker, Taj Mahal. Et imponerende byggverk og en trivelig tur selv med en litt utålmodig guide. Afghanerne lurte veldig på hvordan det gikk med alle nordmenn som har vært med før, så det var tydelig at de har mange gode minner fra dette prosjektet.

Jeg håper at sikkerhetssituasjonen i Afghanistan bedrer seg slik at partnermøtene igjen kan gå til Kabul, men dette er veldig usikkert. Tusen takk til Ole Moland og Torstein Midtlien for en veldig godt organisert tur. Jeg blir gjerne med igjen.

Jørgen Hillestad
President
Norges Judoforbund

47 Views0