Lyst å bruke din judokompetanse som frivillig i Zambia?

Er du mellom 20 og 30 år og har drømt om et eventyr? Nå har du en helt unik mulighet til å reise til Afrika og jobbe som idrettsfrivillig!

Bli idrettsfrivillig!

Norges idrettsforbund (NIF) gir idrettsungdom anledning til å benytte sin idrettsfaglige kompetanse i det sørlige Afrika og arbeidet er tuftet på idrettens grunnverdier; glede, helse, fellesskap og ærlighet.

En av NIFs partnere er Judoforbundet i Zambia. De ønsker i 2018-2019 å ha judofrivillige fra Norge. Personen får mye praksis som trener og utøver, samt organisasjonserfaring innen idretten. Det vil være tett oppfølging både fra NIF og Judoforbundet i Zambia.

Dette er en unik mulighet for utvikling for den som reiser, i tillegg til at vedkommende bidrar med viktig tid og kompetanse til judoforbundet i Zambia. Ikke minst så vil du bidra til sosial utvikling i det sørlige Afrika ved å arbeide for at barn og ungdom skal få like, og flere muligheter for deltagelse i organisert idrett og fysisk aktivitet.

Idrettens fredskorps er et utvekslingsprogram i regi av Norges idrettsforbund (NIF). Siden 1998 har over 300 norske idrettsungdommer vært idrettsfrivillige gjennom Idrettens fredskorps. Utvekslingen varer fra august 2018 til juni 2019. NIF dekker kostnader til vaksiner, forsikringer, reise, kost og losji.

Du kan også kombinere året som idrettsfrivillig med studiet «Idrett, kultur og utviklingssamarbeid» ved Norge Idrettshøyskole (60 studiepoeng). Studiet kvalifiserer til støtte fra Statens lånekasse for utdanning.

Søknadsprosessen for Idrettens Fredskorpse er nå åpnet og du kan søke frem til fristen som er 15. februar 2018.

Les også intervju med tidligere idrettsfredskorpser Ida Ruiken som deltok i utvekslingsprogrammet 2014-2015.

Les mer om Idrettens fredskorps her.

143 Views0
Reisebrev fra besøk i Maheba flyktningeleir

Birgit Ryningen var på besøk i Maheba flyktningeleir i Zambia 9.-11. oktober. Les om hennes tanker etter turen her.

Jeg har allerede vært hjemme en stund, hele tre uker! Jeg er tilbake i mitt liv. Mitt travle liv med tidsfrister på jobb, tidsfrister på fritida, rekke barnehagen, rekke trening, rekke jobb, dårlig samvittighet for manglende husarbeid, litt for lite hjemmetid, litt for lite vennetid, litt for lite treningstid… Den vanlige tidsklemma, med andre ord. Den vi alle kjenner så godt. Og den vi liker å skryte av. For er vi midt oppi tidsklemma kan vi skryte av at vi er viktige. Vi gjør noe. Og, vi kan slippe unna andre oppgaver, for jeg har jo ikke tid…

Judotrening i Maheba flyktningeleir. Foto: Birgit Ryningen

Sånn er det også med meg.
Jeg skulle skrive en liten snutt om da jeg som Judo for fred representant var i Maheba flyktningeleir sammen med det Internasjonale– og Zambiske Judoforbundet, NIF og den irske ambassaden. Det tar ikke lange tida, men så er det det at jeg er så travel… Men nå sitter jeg her, mann og barn er sendt ut for å leke i snøen, badet burde vært vaska. Det er min tur. Og det har vært min tur lenge… Men så tenker jeg på dem jeg møtte i flyktningeleiren. De som lever i et vakuum. Der livet har stoppet opp. Der de bare oppbevares. Mennesker som meg og deg. Som har behov for å gjøre, leve, være til nytte, oppleve og prestere.

I Maheba flyktningeleir har de det tilsynelatende koselig.
Flyktningene bor i leirhytter med stråtak og alle har en liten jordlapp hvor de kan dyrke noe av sin egen mat. Hyttene er plassert slik at de ikke står for tett og barna går på skole. Men det er vel også så langt idyllen strekker seg. De som bor her kommer fra 9 forskjellige land og er drevet på flukt enten av politiske grunner eller av etniske grunner. De aller fleste har ingen mulighet til å vende hjem i overskuelig fremtid. De har heller nesten ingen sjanse til å bli sendt videre til land i vesten. Vi vil ikke ha dem her. Vi vil helst ikke vite om dem i det hele tatt. Og Zambia gir dem mat og hus, men de blir ikke zambiske av den grunn. De er da også alt for mange… De bor her, i ingenmannsland, på grensa mot Kongo, der det uansett ikke bor noen andre. De får ikke lov til å forlate leiren og de får ikke lov til å ta seg jobb. Det eneste de får lov til er å eksistere.

Judotrening med stort publikum. Foto: Birgit Ryningen.

Mange av dem er høyt utdannede og kommer fra liv som ligner på vårt, med tidsfrister, tidsklemmer, oppgaver, nettverk, venner, familie, jobb og fritid. Så ble alt revet bort. Kanskje de har med seg familien. Kanskje ikke. Kanskje de treffer igjen en venn eller nabo i flyktningeleiren. Kanskje ikke. Men de er i alle fall i trygghet og de har mat og husly og barna får gå på skole. Men til hva? Hvilken fremtid har de? Hvilken fremtid har barna? Hva utdanner de seg til? Hva kan de bruke noen år på barneskole til når de ikke kan bevege seg ut av leiren? Ikke kan søke jobb? Ikke kan bli en del av noe? Ikke helt overraskende har leiren problemer med alkohol og vold … Hva vill jeg gjort i en slik situasjon?

Det er disse menneskene vi møter i Maheba.
Noen av dem har begynt å trene judo! En av flyktningene fra Burundi, Faustin, har svart belte i judo. Han kjenner Nicolas Messner,»Head director» for Judo for Peace i det Internasjonale Judoforbundet fra den tiden han var involvert i et prosjekt det Franske Judoforbundet har i Burundi.
Fuastin er omtrent 30 år, bodde i et område i Burundis hovedstad, Bujumbura, som tradisjonelt er assosiert med opposisjonen. Han er utdannet fra universitet i Bujumbura og hadde jobb, venner og trente judo. Han er som oss med andre ord. En dag er det noen som har tipset politiet om at han er politisk aktiv, noe han sier han ikke var. Politiet henter ham og banker ham nesten til døde. En av vennene hans får ham ut av fengselet og plasserer ham i en båt på Lake Tanganyika. Etter en ensom båttur og en lang og ensom fottur ender han opp i Zambia og blir plassert i Maheba flyktningeleir. Via Facebook får han vite at Nicolas er i Zambia og slik fikk han kontakt med både Judo for peace og det Zambiske judoforbundet.

Han fikk noen matter og drakter fra IJF, og i fjor var det lansering av judo i Maheba flyktningeleir med 13 barn og en trener.
Judo for fred var invitert den gangen fordi vi allerede jobber i Zambia og siden «vår judoklubb» i Zambia nesten er selvgående nå og det Zambiske judoforbundet stort sett har tatt over styringa for den (les om det her: http://www.judoforfred.org/?p=437#more-437), kan vi kanskje bruke våre ressurser på flyktningene?

Det er med dette bakteppet jeg ankommer flyktingeleiren etter en kjøretur jeg også kunne ha skrevet et innlegg om… På programmet stod det en del møter, både med UNHCR, administrasjonen for flyktningeleiren og noen zambiske etater for styr og stell… Sånne møter man må ha for å fortelle om judo, få lov til å komme inn i leiren, få lov til å ha aktivitet der, få informasjon om leiren og gjøre unna sånne obligatoriske høflighetsritualer man må gjennomfør viss man vil ha en jobb gjort.

Jentetrening i Lusaka. Foto: Birgit Ryningen.

Så var det duket for judotrening i flyktningeleiren. Vi la ut matter i solsteiken. De ble fryktelig varme og vi måtte snu den med jevne mellomrom – både de lokale og særlig utlendingene (les: jeg) fikk svidde fotsåler. Nikolas var trener og flere fra det Zambiske judoforbundet og jeg var utøvere sammen med en hel haug med lokale barn, unge og voksne fra flyktningeleiren. De 13 barna Faustin hadde begynt med var økt til 100 (!!!) og både barn og voksne var representert. Og det var helt tydelig at disse utøverne hadde trent judo! Flere av dem må ha trent ganske mye judo! Ikke helt uventet hadde vi det gøy på matta. Det føles så mye bedre å møtes der. Le, leke og trene sammen. Møter er jo nødvendig, men det er tiden på matta som binder oss sammen.

Vi hadde et stort publikum; unge og gamle satt og sto rundt mattekanten mens vi hadde trening.
Etter at vi hadde dratt tilbake til Lusaka fikk vi melding fra Faustin. De var ikke lengre 100 judoutøvere i Maheba, men 150! Han sa også at han hadde vært litt skeptiske til flyktningene fra Somalia tidligere, men nå hadde han syv somaliske utøvere på matta og de var trivelige folk!
Vi hadde ikke lange tida i flyktningeleiren; det tok en dag å komme seg dit fra Lusaka. Vi brukte to dager i leiren før vi brukte en dag på returen.

Jeg hadde en jentetrening i Lusaka og vi hadde noen flere møter, så bar det hjem igjen til mitt vanlige, travle liv. Selvfølgelig rakk jeg ikke å skrive ferdig dette i helga. Det er allerede blitt mandag. Badet er fortsatt ikke vasket. Jeg er stressa fordi jeg har en tidsfrist å rekke på jobb… Snart må jeg hente i barnehagen, lage middag… Som sagt, den travle hverdagen vi alle kjenner godt. Så tenker jeg på de i flyktningeleiren. Tiden hos dem snegler seg avgårde. Ingen har bruk for dem. Ingen vil ha dem. De har ingenting å engasjere seg i. Ingenting å bruke evnene sine på. I tillegg sliter de med traumer. De har mistet alt. Hus, hjem, jobb og nettverk. Alle sosiale bånd er revet over. Når jeg tenker etter, ville jeg ikke ha veddet noe som helst på at jeg ikke hadde søkt til flaska om jeg hadde vært en av dem…

Men midt oppi denne situasjonen har Faustin gitt noen, dvs 150 stykker, noe å se frem til, noe å glede seg til, noe å engasjere seg i, en måte å mestre, sette seg mål og å holde seg borte fra rus og vold. Men han er en person, som er alene … Eller er han alene? Det er her vi kommer inn i bildet. Han har en judofamilie som bryr seg. Vi er her for å støtte ham. Det er mange formaliteter som skal nøstes opp i og gjøres når det er snakk om å hjelpe flyktninger, har jeg skjønt, men sammen med det Zambiske judoforbundet, NIF og IJF holder vi på å formalisere det som formaliseres må.

Men før alt dette er på plass, har vi en oppgave som både er overkommelig, forholdsvis uformalistisk og som haster. De trenger en dojo!
De trener nå i et lagertelt som er delvis istykkerrevet og mattene fraktes frem og tilbake og det sliter på mattene. Dessuten er det snart regntid… Dersom vi stiller med penger til bygging av dojo, stiller administrasjonen i flyktningeleiren med tomt. Så, vårt aller første mål er å samle inn penger til å bygge dojo i Maheba flyktningeleir!
Snart får vi også et budsjett og en byggeplan av dem, men vi trenger jo ikke vente på det for å begynne innsamlingen!

Så viss du ønsker å bidra kan du sette inn en slant eller to på kontoen vår: 1645.10.57514 eller Vippse til 12424.
Merk innbetalingen med «dojo» dersom du vil at pengene skal øremerkes.

Ellers selger vi kalendere og julekort for å skaffe penger til judodrakter til både Zambia og Afghanistan og vi har en nettbutikk hvor en liten del av salget går til Judo for fred.

Se også egen artikkel om Maheba flyktningsleir på IJF sine nettsider.

PS: Visste du at ifølge en italiensk spørreundersøkelse blant flyktninger i mange ulike leire så er det flyktningene ønsker seg mest (etter ønsket om mat og bosted) – idrett!

Vennlig hilsen
Birgit Ryningen

260 Views0
Judo for fred selger kalender 2018!

Judo for fred lanserer en kalender for 2018 med bilder fra klubbene i Afghanistan og Zambia. Hver måned er illustrert med et bilde fra ett av prosjektene, sammen med en kort beskrivende tekst.

Kalender 2018

Kalenderen er laget ved frivillig arbeid og den eneste utgiften er selve trykkekostnadene. Bildene som illustrerer kalenderen er tatt av Birgit Ryningen fra Judo for fred og Nicolas Messner fra IJF komiteen Judo for peace. Kalenderne er i A4 format.

I tillegg til årets kalendere selger vi julekort.

Inntektene fra salget går uavkortet til judodrakter i Afghanistan og Zambia:

  • Kalender koster kr 300,- per stk (+ frakt kr 36,-)
  • Julekort koster kr 200,- per stk (+ frakt kr 13,-)

For å sikre deg en eller flere kalendere før jul gjør du følgende:
Overfør eller vipps beløpet for kalender(ne) til

Konto: 1645.10.57514
eller
Vipps: 12424

Julekort

Send en mail med navn, adresse og antall kalendere/kort til Bistandskoordinator Torstein Midtlien, tmidtlien87@gmail.com

Eksempel
3 kalendere + 5 kort
Navn Navnesen
Gateveien 00

Vennlig hilsen
Judo for Fred

122 Views0
Judo for Fred på partnermøte!

Oscar Gulseth og Birgit Ryningen representerte Judo For Fred (JFF) under partnermøte med de Afghanske samarbeidspartnere i Dehli, mars 2017.

JFF fikk endelig avholdt sitt årlige partnermøte med Afghanerne, ett halvt år for seint denne gangen. Det er ikke lett å bo i Kabul for tida. Samtidig med at vestlig media mister interessen for den vedvarende, og stadig forverrede, situasjonen i Kabul, bor, lever og trener «våre» judoutøvere under stadig verre forhold.

Birgit og Oscar sammen med de Afghanske representantene.

Sikkerhetssituasjonen er «all time low». Stadig er det dødeligste måneden siden tidlig på 2000-tallet. Det blir gradvis verre og verre. Volden og terroren kryper nærmere og nærmere og inn i nabolagene, skoleveiene og treningslokalene hvor våre venner bor, går på skole og trener.

Massevis av judodrakter som norske utøvere har donert bort, ble gledelig tatt i mot i løpet av oppholdet med Afghanerne. Foto: Birgit Ryningen
Oscar gjennomfører førstehjelpskurs. FOTO: Birgit Ryningen

Oppi dette er judo og judotreningene ett viktig avbrekk. En frisone.
Et sted for vennskap, avkobling, mestring, fysisk fostring og nettverksbygging. Det er nå de trenger vår støtte, mer enn noen gang. Og det er nå våre budsjetter krymper og krymper. Både pga vekslingskurser, prisøkning i Kabul og et stadig økende antall barn som ønsker å trene judo. Men også direkte kutt i budsjettet fra NORAD via NIF. Sist fikk vi ett kutt på 10 % absolutt. Kort sagt, det er vanskelig å bo, trene og leve i Kabul for tiden.

Samtidig krever vi rapporter til gitte tider i standardformater og budsjetter, planer, regnskaper, skjemaer og «policies» for ditten og datten. De gjør så godt de kan og ofte er det ikke godt nok. Vi gjør også så godt vi kan, men føler at vi ikke strekker til. Vi krymper budsjettene samtidig som vi krever mer av dem.
Gitt denne settingen samt at vi må møtes i Delhi siden sikkerhetssituasjonen er så dårlig i Kabul at vi ikke kan dra dit og Afghanerne ikke får visum til Norge, skulle man tro at stemningen på et partnermøte skulle være litt dempet. Men slik var det ikke.

Afghanere er et prøvet folk, men humøret har de bevart. Humor, humør, glede over de gode tingene i livet og velvilje. Det er det som møter oss.
De presenterer prosjektene sine: Judo for gatebarn, judo for barnehjemsbarn, judo for gutter i et av fattigstrøkene utenfor Kabul.

De forteller at de prøver å få til jentetrening der, midt i Kabul. Det er mange jenter som trener judo i Kabul etterhvert. Begge sentrene for gatebarn har egne treninger for jenter. Det er jentetreninger på 4 skoler. Det er også treninger for «vanlige» barn. Det er trening for unge som ønske å komme på landslaget og det er trening for barn som prøver å forsørge seg selv og familien sin med å selge tyggis på gata og det er trening for jenter som vil vise at jenter kan, vil og må få lov.

Det er mange grunner til å trene judo. Og det er enda flere grunner dersom man bor i Kabul.

Vi hører om mangel på drakter og mangel på penger til mat etter trening. Hvordan skal gatebarna kunne trene judo uten mat?
Vi hører om mangel på penger til transport. Hvordan skal jentene komme seg på trening når de ikke har lov til å bevege seg utendørs?
Vi hører om mangel på transport for barnehjemsbarna. Hvordan skal de få bli med på stevne eller fellestrening når de ikke får lov til å bevege seg utenfor barnehjemmet?
Vi hører om mangel på penger til vedlikehold av dojoene, leie av lokale, lønn til hjelpetrenere som er aleneforsørgere for store familier, mangel på det mest. Vi kan ikke love noe. Vi lover bare at vi skal prøve, men vi vet at det er vanskeligere å vanskelige å få tak i penger.

Men vi snakker ikke bare om problemer.
Oscar gjennomfører førstehjelpskurs og vi rekker en kjapp sightseeing i Delhi. Og, ikke minst, vi rekker å spise på McDonalds. «We don’t have McDonalds in Afghanistan» sier de og spiser burger og pommes frites av hjertens lyst. Vi overleverer også drakter som ble samlet inn rett før avreise. De er allerede i godt bruk rundt forbi i Kabul.

Vi hadde ett kort møte. En lang reise for noen korte, men innholdsrike dager med våre gode venner. For det er det de er. Gode venner, og vi jobber sammen. Innenfor et system som ikke alltid virker fornuftig i et land der ingenting virker fornuftig, men vi har et felles mål;

Å gi barn og unge i Afghanistan en mulighet. Et fristed. Vennskap. Trening. Glede. Og det målet og vårt vennskap bringer oss sammen.

Lyst til å støtte Judo for Freds arbeid?
Gi ett bidrag til kontonummer: 1645.10.57514
Eller kjøp noe i vår nettbutikk: https://shop.spreadshirt.no/judoforfred/

172 Views0
Medlemsmøte i Judo for Fred

Judo for fred (JFF) inviterer til det årlige medlemsmøtet for 2017.

Hovedpunktene for møteprogrammet:

  • Gjennomgang årsrapporten
  • Gjennomgang årsregnskap for 2016
  • Valg av nytt styre i JFF

Møtet skal avholdes i lokaler tilknyttet forbundskontoret på Ullevål stadion tirsdag 7. mars kl. 18:00.

For mer informasjon kan man kontakte JFF v/ Ole Moland på tlf. 91172367.

JFF var bidragsyter i oppstarten av Judo i Maheba flyktningleir.

Om Judo for fred:
Judo for fred er en bistandskomité i Norges Judoforbund som drifter flere judoklubber i Afghanistan og Zambia. Arbeidet til JFF er gjort mulig gjennom utallige timer frivillig arbeid og finansiering fra Norad og private sponsorer. De største utgiftene er judodrakter, matter og mat etter trening.

JFF ønsker at judo skal bli tilgjengelig for alle barn i Zambia og Afghanistan, med særlig fokus på jenter. Som et resultat av krig eller fattigdom er lek og idrett fjernet fra barnas oppvekst. Målet til JFF er gi idretten tilbake til barna.

Mer info om Judo for fred på deres nettsider.
Følg JFF på Facebook!

Har du lyst til å få innblikk i Judo for fred sitt arbeid eller ønsker å bidra, så er du hjertelig velkommen til medlemsmøte!

Om du ønsker å bli med i styret for 2017 eller du har noe spørsmål, så er det bare å sende en e-post til post@judoforfred.org

101 Views0
Lyst å jobbe som idrettsfrivillig i Afrika?

Har du lyst til å bruke idrettserfaringen din i en spennende del av verden? Nå kan erfaringen og utdanningen din fra idretten bety noe helt spesielt, samtidig som du får en opplevelse for livet. Bli med i Idrettens fredskorps da vel!

Bli Idrettsfrivillig i Afrika!
FOTO: Privat

Norges idrettsforbund (NIF) gir idrettsungdom anledning til å benytte sin idrettsfaglige kompetanse i det sørlige Afrika og arbeidet er tuftet på idrettens grunnverdier; glede, helse, fellesskap og ærlighet.

En av NIFs partnere er Judoforbundet i Zambia. De ønsker i 2017-2018 å ha judofrivillige fra Norge. Personen får mye praksis som trener og utøver, samt organisasjonserfaring inne idretten. Det vil være tett oppfølging både fra NIF og Judoforbundet i Zambia.
Dette er en unik mulighet for utvikling for den som reiser, i tillegg til at vedkommende bidrar med viktig tid og kompetanse til forbundet i Zambia.

Ida Ruiken, leder av TSI-Judo, har tidligere vært frivillig i Zambia gjennom Idrettens Fredskorps. Les mer om hennes opplevelser fra en tidligere artikkel.

Søknadsfristen er 15. februar!

Mer info om Idrettens Fredskorps og søknadsdetaljer finnes på nettsidene til Norges Idrettsforbund.

151 Views0
Gi judo i julegave!

Judo for fred selger julekort også i år!

Julekort Judo for Fred
Julekort Judo for Fred

Dette er et alternativt julekort, hvor inntekten går til gatebarn, barnehjemsbarn og andre vanskeligstilte barn Afghanistan. Hva med å kjøpe en julegave som garantert går til et bra og viktig formål? Bestill årets julekort nå!

Et julekort koster 200 kr og er nok til å dekke en judodrakt og flere måltider for et barn i Afghanistan. Vi garanterer at 100 % av inntektene fra julekortsalget kommer frem til barna i Afghanistan. Ingenting går til administrasjon eller til å dekke utgifter.

Ønsker du å kjøpe kort som kan brukes som julegave, så send en e-post til marie.sorby@gmail.com.
Fortell oss hvor mange kort du ønsker å kjøpe og adressen din, så får du julekortene tilsendt i posten.

Judo for fred er en bistandskomité under Norges Judoforbund.
Les mer om Judo for fred på judoforfred.org/

119 Views0
Nytt styre i Judo for fred

Judo for fred avholdt sitt årlige medlemsmøte lørdag 6. februar.

Styrets beretning for 2015 ble gjennomgått og godkjent, og nytt styre ble valgt. Leder er valgt for to år mens resten av styret er valgt for ett år.

Nestleder Oscar Gulseth og leder Ole Moland i Judo for fred.
Nestleder Oscar Gulseth og leder Ole Moland.

Det nye styret består av:

  • Leder: Ole Moland
  • Nestleder: Oscar Gulseth
  • Styremedlemmer: Birgit Ryningen, Marit Øvstedal og Ida Ruiken
  • Varamedlemmer: Lars Tandle Kyllingstad og Jon Erie Prytz

Last ned JFFs årsberetning for 2015:

Om Judo for fred

Norges Judoforbund har et bistandsprosjekt som heter Judo for fred (JFF). I dag trener over 1200 barn i Afghanistan og Zambia gjennom programmet.

JFF ønsker at judo skal bli tilgjengelig for alle barn. Som et resultat av krig eller fattigdom er lek og idrett fjernet fra oppveksten, vi ønsker å gi idretten tilbake til barna.

Arbeidet drives på initiativ av lokale og foregår primært på frivillig basis. JFF bidrar med midler og utstyr for å gjøre aktivitetene mulig.

Gå til judoforfred.no for å lese mer om arbeidet.

195 Views0
Medlemsmøte i Judo for Fred

Judo for fred (JFF) inviterer til det årlige medlemsmøtet.

Hovedpunktene for møteprogrammet:

  • Gjennomgang årsrapporten.
  • Gjennomgang regnskapet for 2015.
  • Valg av nytt styre i JFF.

Møtet vil bli avholdt på Ullevål Sykehus, Bygg 2H -> 2. etasje, lørdag 6. februar kl. 12.00-14.00.
Første styremøte for det nyvalgte styret blir avholdt dagen etter, søndag 7.februar.
For mer informasjon kan man kontakte Ole Moland på tlf: 91172367.

Jenter som trener judo i Afghanistan
Jenter som trener judo i Afghanistan

Om Judo for fred:
Judo for fred er en bistandskomité i Norges Judoforbund som drifter flere judoklubber i Afghanistan og Zambia. Arbeidet til JFF er gjort mulig gjennom utallige timer frivillig arbeid og finansiering fra Norad og private sponsorer. De største utgiftene er judodrakter, matter og mat etter trening.

JFF ønsker at judo skal bli tilgjengelig for alle barn i Zambia og Afghanistan, med særlig fokus på jenter. Som et resultat av krig eller fattigdom er lek og idrett fjernet fra barnas oppvekst. Målet til JFF er gi idretten tilbake til barna.

Mer info om Judo for fred.

Har du lyst til å få innblikk i Judo for fred sitt arbeid eller ønsker å bidra, så er du hjertelig velkommen til medlemsmøte!
Om du ønsker å bli med i styret for 2016 eller du har noe spørsmål, så er det bare å sende en e-post til post@judoforfred.org

119 Views0
Lyst å jobbe som idrettsfrivillig i Afrika?

Har du lyst til å bruke idrettserfaringen din i en spennende del av verden? Nå kan erfaringen og utdanningen din fra idretten bety noe helt spesielt, samtidig som du får en opplevelse for livet.

Norges Idrettsforbund gir idrettsungdom anledning til å benytte sin idrettsfaglige kompetanse i det sørlige Afrika. Arbeidet er tuftet på idrettens grunnverdier; glede, helse, fellesskap og ærlighet.

Ida Ruiken som idrettsfrivillig i Afrika. FOTO: Privat
Ida Ruiken som idrettsfrivillig i Afrika. FOTO: Privat

En av NIFs partnere er Judoforbundet i Zambia. De ønsker i 2016-2017 å ha judofrivillige fra Norge. Personen får mye praksis som trener og utøver, samt organisasjonserfaring innenfor idretten. Oppfølging både fra NIF og Judoforbundet i Zambia vil være tett. Dette er en unik mulighet for utvikling for den som reiser, i tillegg til at vedkommende bidrar med viktig tid og kompetanse til forbundet i Zambia.

Ida Ruiken har tidligere vært frivillig i Zambia. Les mer om hennes opplevelser fra tida hennes i Afrika.

Søknadsfristen er 1. februar!

Mer info om Idrettens Fredskorps og søknadsdetaljer finnes på nettsidene til Idrettsforbundet

96 Views0

Norges Judoforbund

Postadresse:
Postboks 5000, 0840 Oslo

Besøksadresse:
Ullevål Stadion
Sognsveien 75K, 0855 Oslo

Judo.no

Ansvarlig redaktør:
Stine Lastein

Kontaktinformasjon

Serviceinformasjon

Sosiale medier